Æ nekta å fri! Eller??

Det e skuddårsdagen.
Men æ bøye mæ ikke meir førr presset i år, enn æ gjorde førr 4 år sia.
Fremdeles så har æ den førrmeininga at gift e ikke nåkka æ blir, det e nåkka æ tar.
No e faktisk saken den at æ sykle bittelitt på tynn is no, førr æ har visst gjort en heller suspekt avtale, så det kan hende æ må bite i mæ de ordan.
Men, sagt e sagt og gjort e gjort, så da står æ førr det.
Hadde æ vært smart, så hadde æ benytta mæ av skuddårsdagen, fridd, fått avslag og blitt ferdig med det.

Æ ser førr mæ ansiktet på vedkommende om æ sendte den meldinga ja...
Førr å gjøre forvirringa total, så e æ enno singel.
Ikke har æ kjæreste, ikke e æ i ett forhold, og i bunn og grunn så e æ veeeeldig singel.
Det som antagelig hadde slått pusten ut av mæ va om vedkommende svara ja..
Sku dokker se en diger atomsopp over tverlandet, så e det bare æ som har sendt melding.
Og fått svar.

Sånn førr teorien si skyld, la mæ no tygge litt på det her.
Ikke kan æ skryte på mæ nåkka, han kjenne mæ.
Ikke kan æ skremme han bort, han kjenne mæ.
Ikke hjelpe det å krangle, han e like flink tell den biten.
Ikke hjelpe det å gjømme sæ, han finn mæ.
Æ kan skrike opp om alt mellom himmel og jord, og han plukka argumentan mine i småbita.
Ikke kan æ vræle opp om at æ ikke e glad i han, det vet han at æ e..
Ikke nøtte det å si at æ ikke kjenne han, vi har nesten 30 år bak oss...

Men om ikke anna, har æ fridd å fått nei, så får æ hanska!
Akkurat no når æ sett å skriv, så høre æ humringa hannes, og ser hornan veks ut av panna på han.
Ramp-lugg!

Dessuten, om æ frir... ka slags status har æ da?
E æ fremdeles singel?
Har æ kjæreste?
Og han stakkar, e han i ett forhold, eller har han bare en gal "stalker"?
Æ lure jaggu på om æ skal fri... sånn bare førr å ha det gjort.
Det lukta katastrofe det her!
Men, som han pappa sa, det e godt med alt som e unnagjort..
Tell å med på en grå og trasig onsdag sist i februar..
Livet e.. både med og uten hanska!!

Vil ha sommar NO!!

Akkurat no e æ akkurat såpass lei at æ skjit i heile vårperioden!
Æ vil ha sommar NO!!

Bygdedyret, e det nå godt med det?

Æ lure..
Det e som regel bygdedyret som står førr sladder og rykta.
Det samme dyret e nok iboanes hos de fleste som bor på små plassa.
I dag har æ fått høre ka innfløttera tell ei bygd meine..
Tatt i betraktning av at æ har sjøl fløtta inn i ei bygd ett par ganga så va det ikke så vanskelig å sette sæ inn i andre sitt syn på bygdedyret.
Man vokse opp på en plass, går på skola sammen med ganske mange, man blir kjent med menneska, og så, etter nån år fløtta man bort.
I mitt tilfelle så fløtta æ heim igjen, men uten nåkka forventninga om korrdan folket va, førr æ kjente dem fra før.
Æ slapp å skru opp nåkka som helst, æ visste ka æ gikk tell.
En liten plass e og blir en liten plass.

Det e ikke dermed sagt at menneskan som bor der treng å være små.
Ett nøkternt syn på sine medmenneska e sunt, æ har hatt førr vane å si tell mæ sjøl at:
La folk være folk, æ skal ikke ha dem i maten.

Men æ ser at det e fremdeles sånn overalt at det har enno litt å si ka du hete tell etternavn, dessverre.
Likevel, verden blir heldigvis større førr de fleste.
Og jo fleire som flytta tell ett område, jo større blir verden.
Bygdedyran e nokså lik overalt, de får næring fra de som har en liten verden.
I ei lita bygd e det ofte naboan som har mest peiling på ka du gjør.
I ei stor bygd bryr dem sæ ikke.

Det som e litt merkelig e at enhver bygd har behov førr flere innbyggera, mere impulsa, mer input av alle slag.
Og når det da kommer nye menneska som har mye å bidra med, så sitt det ett grønnøyd bygdedyr på gjerde, som skal avgjøre kem som e god nok førr bygda.
Den biten slit æ med å godta.
I store bya ser du mye- i små bygde høre du mye..
Kanskje det e på tide at vi alle tar ett solid kvelertak på  bygdedyret, førr bygdedyret kvele alt av tiltak og tilfløtting?
Man velge sjøl kem man vil ha kontakt med, og æ har valgt bort bygdedyret førr lenge siden.
Har du?

Søndagskveld

Mangt og mye på en dag..
Mangt og mye på kort tid.
Egentlig så e refleksjonan over dennan uka forholdsvis delt, men æ velge å se det positive.
I stedet førr å irritere mæ over verden, så velge æ å gi det meste og de fleste en sjanse eller tre tell.
Har æ irritert mæ?
ja..
Har æ lov å irritere mæ?
Det e meir tvilsomt.

Å kaste stein i glasshus e ikke så lurt.
Så akkurat no så flire æ av en fjærball som tell stadighet påstår at han matfar "danse naken",
at han påstår at: I seeeeeeeeeeeeeee youuuuuuuuuuuuu..
Og æ håpa å få være fuggelvakt igjen.
Æ håpe æ kan få opp den som e nede, kunne gi litt styrke der det trengs.

Æ glede mæ over goe venna som har funne nån å være gla i, og æ glede mæ over en sønn som
sende mæ ei melding at han e gla i mæ.
 Sånn e det bare...

Æ kose mæ ihjel

Altså, hjemmelaga potetsalat og elg biff..
Ett glass med rødt.
Godt selskap..
Og en stamp med 40 grader varmt vann..
Så enkelt og så ubeskrivelig flott kan livet være mot ei lita ydmyk sjel..
Kanskje får æ se ei stjerna eller to også...
Livet e.
Og i kveld e det snilt..

Av med bh-en!!

Igjen..
Gårdagens kor-øvelse endte da med at æ havna på bassrekka.
Igjen.
Merkelige greier det der.. at det skal vær så vanskelig å få de her mannfolkan tell å bli med i kor.
Så da sett æ no her, og lura litt på om dem overhodet ikke føle sæ trua som rase når daman må sønge bass?
Æ har sagt det før, og æ si det igjen, å ha puppa e tydeligvis ikke ett kriterium førr å være sopran eller alt.
Det snodige e jo at enkelte plassa så e det overskudd på mannfolk i kor, tell og med reine mannskor, mens på Tverlandet??
Nei, der har vi kun kvinnfolk, og nån få mannfolk som våga å søng.
Ikke fatta æ kofførr det e så vanskelig å få med fleire testosteronbombe heller.
Ho sa det jo på radioen: koret treng testosteron!!

Vi hadde en øvelse i fjor høst, der det faktisk va innom såpass mange hankjønn at det blei ett skikkelig blandakor.
Det va heilt utrulig, når bass og tenor fikk utfolda sæ, da satt vi damene med gåsehud!
Den følelsen av å høre gutta boys i samklang kunne få en stakkar tell å få tåra i øyan.
Ønskedrømmen e jo å ha like mange hannkjønn som hokjønn i koret, ikke sant?
Ikke det at æ e en blyg blomst som skjemmes over å sitte bak der, langt derifra.
Men saken e no engang den at æ trives best med bh-en på!!

Æ har en alt-stemme.
Og takket være at det e en 2-alt, så klare æ å gå ganske langt ned.
Å lære sæ stemman e no så sin sak, men no har æ da stupt over fra altstemmen tell bass, så egentlig så står æ på null igjen, og må lære sangan på nytt.
Muligens ikke det smarteste trekket æ har gjort.
det som berga en stakkar e tålmodigheita tell dirigent og den andre bassen.
I korsang som i mye anna, det e man lære først, det sett best.
Du snakke om å lage dobbeltarbeid førr sæ sjøl..
Sku dokker no se at æ fær snublanes rundt, så e det mangel på bh som har skylda.
En plass må æ jo hente det som trengs førr å få kul i buksa, ikke sant?
Gudbedre, æ håpa det dukka opp fleire mannfolk på korøvelse snart, ellers ende æ opp med å si:
Dem e både laaaaang og tyyynn!!!
Hjelp!! 

I etterkant

Det e da man e klok.
Ikke sant?

I dag har æ brukt litt tid på å lese endel av det som e tasta ned innpå her, endel har fått mæ forbanna, anna har fått mæ tell å glise.
Det einaste som æ kan si med heva hode e at alt stemte den dagen.
Dagen i dag e ny, den e annerledes, den har fått sine egne fortegn.
Og æ innrømme lett at det e enkelte innlegg æ har skreve som æ ikke orke å lese av forskjellige grunna.
De som e sår, de som enno gjør vondt.

E det ikke rart at man e halvveis i livet, man ser, grubla, reflektere,  likevel så går det lang tid før man kan si at man virkelig har lært leksa si?
Likevel, æ angre ikke på så mye.

Det e ting æ enno drømme om, og ting æ ønske mæ.
Heldigvis.
Det e torsdag, det e kor-øvelse, det e ett håp om at koret får flere mannstemma..
Kanskje går æ ut i verden og finn den store kjærligheta, kanskje vinn æ storpremien på lotto?
Alle tre eksemplan e like usannsynlig.. eller, æ har trua på koret.
Poenget e at så lenge det e liv e det håp.

Vintern har egentlig vært litt grei, man livne tell med lyset, og sola.
Vi overlevde dennan mørketia også.
Og med sola kommer det varme etterhvert, takk og pris.