Bygdedyret, e det nå godt med det?

Æ lure..
Det e som regel bygdedyret som står førr sladder og rykta.
Det samme dyret e nok iboanes hos de fleste som bor på små plassa.
I dag har æ fått høre ka innfløttera tell ei bygd meine..
Tatt i betraktning av at æ har sjøl fløtta inn i ei bygd ett par ganga så va det ikke så vanskelig å sette sæ inn i andre sitt syn på bygdedyret.
Man vokse opp på en plass, går på skola sammen med ganske mange, man blir kjent med menneska, og så, etter nån år fløtta man bort.
I mitt tilfelle så fløtta æ heim igjen, men uten nåkka forventninga om korrdan folket va, førr æ kjente dem fra før.
Æ slapp å skru opp nåkka som helst, æ visste ka æ gikk tell.
En liten plass e og blir en liten plass.

Det e ikke dermed sagt at menneskan som bor der treng å være små.
Ett nøkternt syn på sine medmenneska e sunt, æ har hatt førr vane å si tell mæ sjøl at:
La folk være folk, æ skal ikke ha dem i maten.

Men æ ser at det e fremdeles sånn overalt at det har enno litt å si ka du hete tell etternavn, dessverre.
Likevel, verden blir heldigvis større førr de fleste.
Og jo fleire som flytta tell ett område, jo større blir verden.
Bygdedyran e nokså lik overalt, de får næring fra de som har en liten verden.
I ei lita bygd e det ofte naboan som har mest peiling på ka du gjør.
I ei stor bygd bryr dem sæ ikke.

Det som e litt merkelig e at enhver bygd har behov førr flere innbyggera, mere impulsa, mer input av alle slag.
Og når det da kommer nye menneska som har mye å bidra med, så sitt det ett grønnøyd bygdedyr på gjerde, som skal avgjøre kem som e god nok førr bygda.
Den biten slit æ med å godta.
I store bya ser du mye- i små bygde høre du mye..
Kanskje det e på tide at vi alle tar ett solid kvelertak på  bygdedyret, førr bygdedyret kvele alt av tiltak og tilfløtting?
Man velge sjøl kem man vil ha kontakt med, og æ har valgt bort bygdedyret førr lenge siden.
Har du?