Æ nekta å fri! Eller??

Det e skuddårsdagen.
Men æ bøye mæ ikke meir førr presset i år, enn æ gjorde førr 4 år sia.
Fremdeles så har æ den førrmeininga at gift e ikke nåkka æ blir, det e nåkka æ tar.
No e faktisk saken den at æ sykle bittelitt på tynn is no, førr æ har visst gjort en heller suspekt avtale, så det kan hende æ må bite i mæ de ordan.
Men, sagt e sagt og gjort e gjort, så da står æ førr det.
Hadde æ vært smart, så hadde æ benytta mæ av skuddårsdagen, fridd, fått avslag og blitt ferdig med det.

Æ ser førr mæ ansiktet på vedkommende om æ sendte den meldinga ja...
Førr å gjøre forvirringa total, så e æ enno singel.
Ikke har æ kjæreste, ikke e æ i ett forhold, og i bunn og grunn så e æ veeeeldig singel.
Det som antagelig hadde slått pusten ut av mæ va om vedkommende svara ja..
Sku dokker se en diger atomsopp over tverlandet, så e det bare æ som har sendt melding.
Og fått svar.

Sånn førr teorien si skyld, la mæ no tygge litt på det her.
Ikke kan æ skryte på mæ nåkka, han kjenne mæ.
Ikke kan æ skremme han bort, han kjenne mæ.
Ikke hjelpe det å krangle, han e like flink tell den biten.
Ikke hjelpe det å gjømme sæ, han finn mæ.
Æ kan skrike opp om alt mellom himmel og jord, og han plukka argumentan mine i småbita.
Ikke kan æ vræle opp om at æ ikke e glad i han, det vet han at æ e..
Ikke nøtte det å si at æ ikke kjenne han, vi har nesten 30 år bak oss...

Men om ikke anna, har æ fridd å fått nei, så får æ hanska!
Akkurat no når æ sett å skriv, så høre æ humringa hannes, og ser hornan veks ut av panna på han.
Ramp-lugg!

Dessuten, om æ frir... ka slags status har æ da?
E æ fremdeles singel?
Har æ kjæreste?
Og han stakkar, e han i ett forhold, eller har han bare en gal "stalker"?
Æ lure jaggu på om æ skal fri... sånn bare førr å ha det gjort.
Det lukta katastrofe det her!
Men, som han pappa sa, det e godt med alt som e unnagjort..
Tell å med på en grå og trasig onsdag sist i februar..
Livet e.. både med og uten hanska!!