Takkebrevet.

Takk.
Så enkelt og så mye.
I dag e det onsdag, og æ sitt midt i Oslo.
På turen inn tell byen va det mange tanka som svirra rundt, og det måtte skrives en takk.
En der æ ikke takka hver enkelt, men som dem si: ingen nevnt, ingen glemt.
Og tru mæ, ingen e glemt..
No har æ jo skjønt at det e frøktelig mange som har lurt sæ rundt i kulissan, æ e blitt lurt trill rundt.
At så mange har orka å ta sæ bryet med å lage tell fest va helt utrulig.
Takk tel han bror Odd, som saboterte bilen min så æ ikke sku komme mæ hjem.. trudde han!
Takk tell alle venna og familie som reiste land og strand rundt førr å være der, og alle som orka å streve førr å lage fest..
Og ikke minst, det som enno no, mange daga seinar gir mæ tåra i øyan og klump i halsen, at han Andreas kom oppover..savnet va sårt, og gleden va enorm!
Det har har tatt mæ mange daga å komme mæ sånn høvelig tell hektan, og enno e æ faktisk ikke heilt kommet mæ.
No e det antagelig mange som sitt der og lura på om æ virkelig ikke ante nåkka??
Vel, Æ BLEI LURT!!!!
Æ ante ikke nåkka overhodet.. dokker va flink å lure mæ.
No e de fleste tilgitt...
Reisa sørover va egentlig litt grei, å komme bort litt, se nye plassa og møte nån man va gla i va helt greit kjenne æ.
Ei sånn påkjenning tar tid å fordøye..
Førr de som lura på ka hovedgaven blir brukt tell, og kor turen går, så va ikke akkurat det nå veldig gjettelek førr de som kjenne mæ.
Etter å ha saumfart alt mulig av reisekataloga, så va det kun ett reisemål som endte opp som aktuelt.
Kenya.
I alle år har æ hatt drømmen om Afrika, varmen, lydan, dyr, og naturen.
Det vil ikke bli rett å dra en anna plass, særlig ikke no når så mange faktisk unna mæ en tur tell varmere strøk.
Av alle plassa på jorda så e det det afrikanske kontinentet som e magisk førr mæ.
Og æ takke alle som har vært med ¨å bidra tell at den drømmen e litt nærmere.
Tenk å få oppleve at så mange lar mæ få være en del av livet demmes, at så mange unne mæ en tur..
Og æ reise ikke aleina.
Sjelevenn, bestevenn, kjæreste, alt i en pakke.
Vi skal oppfylle to drømma.
En om å komme dit, en om å komme tilbake dit.
Takk tell dokker som tok bilda, og filma under festen, og som dele bilda.
Æ hadde nemlig ikke anelse om at ett kamera va nødvendig den kvelden!
Hadde ikke andre tatt bilda så hadde det ikke blitt nån nei.
Takk førr mat, førr sang, førr talan, og ikke minst, takk førr ei hevngjerrig svigerinna!
Jægern va sikkert god den... klynk!
Æ e priveligert.. på alle måta.
Og i kveld?
I kveld kommer det æ har gledd mæ tell siden i sommer.
Alter bridge på Rockefeller..
Det gledes.
Æ bøye mæ i støvet av takknemlighet førr det livet gir..
Og førr dokker.
Takk....