Midt i august, og en sjelden solfylt kveld.
Det e så vakkert ute at man kan gråte av mindre..
Sola e enno oppe, sjøl om ho har mista krafta si, men ho sløse med gull..
Sol-gull, ispedd en god del kobber..
Ei legering som e dyrebar i mine øya.
Sjøen ligg ikke speilblank lengre, kveldsbrisen laga krusninga på vannet her i bukta..
Temperaturen e ikke mye å skryte av, men det kan vi takke kveldsbrisen førr.
På radioen har det nettopp blitt spilt musikk av en eller anna latinokjendis, og æ må innrømme at æ kjente rumbaen i hoftan ja..
Det fins musikk som kroppen reagere på om man vil eller ikke.
Stemninga her nede va sånn at det blei naturlig med den typen musikk pussig nok.
Nordnorske fjell og hav med latinske rytma..
Disen ligg enkelte plassa, og nån plassa e det tåke.
Likevel, det e vakkert det også.
Musikken som e på radioen strømme ut, sukkersøt fløtemusikk som passe tell sånne kvelda som i kveld.
I kveld e det ikke plass førr de kraftige lydan, den harde musikken og de voldsomme trommehvirvlan.
I kveld e det sarte og stille tona fra en gitar som passe,
med ett innslag av såre tona fra en fiolin.
Tenk å være så heldig å få bo her i verden, tenk å få ha muligheten førr å glede mæ over små ting.
Livet e..
Også med latinske rytma i nord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar