Håp kan ingen ta fra dæ

Søndag..
Fridag førr de aller fleste.
Førr min egen del så lade æ opp tell en ny arbeidsdag.
Det e ikke tell å legge skjul på at dagan har en tendens tell å gå i ett førr tia, med mye jobbing.
Likevel, det e ikke bare mat og søvn som får mæ tell å holde det gåanes, det e også håpet førr morradagen, håpet om nån daga fri, håpet om å få tilbringe tid med de man e gla i.
Så får den morradagen komme når den kommer.
Kvelden i går ble bare bedre og bedre, og håpet om at æ sku få våkne tell fint vær e innfridd.

Helt fra æ slo opp øyan skjønte æ at det ville bli en fin dag..
De siste dagan har ikke vært av de beste, sånn værmessig.
Opptell flere ganga har æ vurdert å stikke tell sverige en tur, bare førr å bli minna på om korrdan sola ser ut..
Meeen, man må på jobb..
Formen e sånn pø om pø, det e ikke bestandig at alle nyheta e av de beste, men det e bare å bite sammen tennern og stå på.
Det ordne sæ tell slutt!
Å leve på ett håp e ikke det verste man kan gjøre..

Tia går så forferdelig fort bare.
Ikke bare dagan som forsvinn i arbeid, men også kveldan som e blitt så kort.
Natta e blitt så mørk..
Da e det godt at det optimismen som skal få plassen i høgsetet, æ lar livsgleden få ta over, takknemlig førr de små tingan som gir mæ glede og overskudd.
Den seinere tia har æ vært førr sliten tell å skrive her, og det har vært ting som måtte fåes ut av systemet.
De store tingan e ikke egna førr å brette ut førr all verden bestandig.
Men æ dele så gjerne de som e små og viktig.

En mørk augustkveld, med blikkstille hav og lysan som speile sæ i havet..
Stille natt uten lyda som forstyrre freden.
En sommer som blir mer og mer taus, som trekke sæ stille tebake mens den takke for sæ.
Fred i sjela, på ett svaberg en kjølig kveld..
Nån vennlige ord fra menneska i nærheta, og smil fra omgivelsan ellers.
Ei melding på tlf fra unga og familie, jo, æ har det godt.

Håpet e at en vakker dag har æ nån å dele det med, nån som kan se det som e vakkert, sjøl om det e lite.
Håpet e at det dukke opp flere perla tell livstråden, at æ aldri mista evnen tell å finne de små perlan.
Håpet e der..

Livet e.. også på en søndag full av håp og ettertenksomme tanka..