August-morran

Ta en dose morra.
Bland inn en dose august.
Så røre man inn litt mild vind, høyt skydekke, og litt ro rundt sæ, og man får ei go morrastund.

Så enkelt.. så lettvint.
Dagan flyg avgårde, tankan flyg høyt, og langt, på lette vinga.
De siste sommerblomstern kjempe førr å få oppmerksomhet ei lita stund til, innbitt...
Snart e det trærne som skal vise fram fargeprakten sin.
Men enno e fjellan grå og grønn, enno e det ryllik som nikke med hodet i vindkastan, enno kan man gå ute i ei t-skjorte uten å fryse ihjel.

No e det tia førr å høste det sommern har sådd, uansett om det e bær, eller frukt.
Æ skal høste inn en hage full av inntrykk, ett jorde med gode minna, en åker med varme.
Det e kanskje ikke store innhøstinga i mange sine øya, men når den dagen kommer så har æ ett skattkammer som e mer verdt enn mye anna.
Denne sommern har hatt goe vekstforhold i så måte.
Så mange menneska som dreiv forbi, så skal det godt gjøres å huske alle.
Men det e nån som ikke blir borte, nån har festa sæ, nån e av den typen æ mer enn gjerne legg inn i skattkammeret.
Perla på livs-snora..

Enkelte har gitt mæ innblikk i sine liv, nån har delt tid og smil..
Sånt e det ikke mulig å måle verdien på.

No e det snart tia førr de blikkstille iskalde morrastundan, med krystallklar luft, og uten lyd.
Da håpe æ at kråkan her har vett tell å holde nebban igjen.
Vårherre ska vite at de fire kråken som herje rundt her e ikke av det lydlause slaget.
De krangle, skrik og flyg rundt førr å få med sæ det som skjer.
Bråkebøtte...

Livet har gitt mæ så mye denne sommern, og tidlig-høsten ga mæ enno mer.
Æ trer perla, æ høste gleda i livs-åkern.
De aller fineste rennern skal få stå litt tell, og modne.
Livet e..
og livet e også no.