Det e søndags morran..
Og helt stille..
Det eneste æ høre e ei kaie som skrik ute, og ei sjur som skratta tellbake.
Det e grått og slufsat ute, med litt snø som ramle ned av og tell.
Så fikk æ rett i går, når æ hardnakka påsto at det lukta nedbør og snø.
Sant nok så trudde æ ett øyeblikk att det va tåka i går kveld æ hadde lukta, men æ va tvilanes..
Det lukta nedbør, ikke tåke.
Man vokse ikke opp i NordNorge uten å lære sæ å kjenne igjen den lukta, hvertfall ikke om man har litt kjærlighet tell naturen.
Æ va så heldig at æ hadde en bestefar som lærte mæ sånne ting, som å stole på nesen når det lukta nedbør.
Det blir nok ingen tur idag da...
Ja, ja....
Det kommer flere daga.
Det e helt stille..
Lukta av nykokt kaffe ligg over hele rommet, og æ søndage litt.
Ei stille stund med morrakaffen og data, mens æ titte på den siste galskapen i avisan.
Og på tross av snøslapset som dale ned ute, på tross av en grå og kald morran så e det en fuggel ute som kvitre mot vår.
Den aller første sangen man legge merke til om våren, den som fylle lufta med løfte om varmere daga.
Snøslaps og tåke har pynta treet uttaførr med is og sne, de små greinan e som ett blondeteppe av is-rose og rim.
I det fjerne ser æ det lysne litt på himmeln, skylaget e ikke så grått, men får lysere nyansa.
Kanskje blir det en fin dag uansett ute?
Inne smyg kaffedufta sæ rundt i romman, like lydlaust som ei katta på jakt..
En liten fuggel kvitre om en vår som kommer..
Livet e..
også når man søndage..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar