Kong vinter ga mæ rosa..

Kanskje har han litt dårlig samvittighet..
Han har strødd sne og frost framførr føttern mine i hele vinter.
Iskalde daga, iskalde netter, han har ikke akkurat vært sparsom med snøen heller.
Joda, litt vakkert har har sendt, men jammen mæ ikke nok tell at det veide opp førr vintern..
Men så..
Heilt ut av det blå, totalt uventa så fikk æ servert blomster av han.
Presis sånne blomster som man ikke kan ta med sæ hjem, sånne som må nytes der de e..

Vi dro på isfiske.
Og etter å ha testa nån områda uten å bli heilt fornøyd, så fnt vi ett område med blank is.
Og æ såg en bukett med is-rose som æ neppe finn flere ganga.
Han strødde de foran beina på mæ..
Nede i isen.

Og den som gikk ned på kne, ja, det va æ..

Kongen av kulde og is lot mæ se at vinter e ikke bare vinter.
Han minna mæ på om at det fortsatt gjelde å se med hjertet, se med mer enn bare øyan.
De timan på isen va spesiell..
Æ rusla litt rundt i havkanten, og fikk servert de praktfulle vinterskulpturan i tur og orden, kreert av kongen sjøl..

Iskaldt blått, hvitt, der sola fikk gjøre sitt..
Dog e det ett par av de svart/hvite bildan som også beskrive synet..

Jo, vintern e vakker.. om man bare ikke ser sæ blind på temperaturen.

Livet e..
en rosebukett av is også.