Ei stund i sofakroken.

Æ har ei snill stund.
I sofakroken.
Mens æ tenke litt over sånn dette og hint, litt fram og tellbake.
Det mest nødvendige av husarbeid e gjort, og æ trekke pusten litt, og får roa ned kropp og sinn.
Nykokt kaffe i koppen, lukta av kaffe rundt mæ, og no kjenne æ roen kommer sakte siganes.
Dagen har vært god..
Helt fra æ kom sakte flytanes tellbake fra drømmelandet har den vært god..
Det kan ikke bli anna enn en god dag når man våkna med ett par arma rundt sæ, en rolig pust mot hårfestet, og en stemme som mumla om at "vil ikke stå opp"..
Den goe varmen under dyna på morran, en nattevarm kropp som smyg sæ tett inntell, og ett par arma som hold fast..
Det e så enkelt å bare drive med, stryke en rygg, puste sammen.
Alt mens man prøve å unngå å puste førr mye i feil retning.. morraånde e og blir morraånde.
Ingen kan komme og si at det dufta lilja og roser av den ånden!

Og mens sekundan og minutta tikka ubønnhørlig mot det øyeblikket "nu må æ", så gjelde det å nyte hvert eneste lille sekund mens roen enno e der.
Man får en fin morran av sånt, og det har en tendens tell å forplante sæ tell hele dagen.
Sola titta inn ett vindu, det e lyst, det e tidlig ettermiddag, og det e fred.
Nån lys e tent, litt førr kosen sin del, og litt førr å varme litt ekstra i ett litt kjølig rom..
Det nytes ei snill stund, det nytes at æ ikke treng å lage mat i dag.
Likevel... æ kan ikke si at æ glede mæ førr mye tell middag i dag..
Surstrømming...
Altså, korr ille kan det være??
Æ har spist sei som e både 3 og 4 og flere år gammel..
Æ har spist rakfisk..
Gammelsei e snavvel, rakfisk va godt med løk og lefse, samt akevittgele..
Og når hjertet mitt si at surstrømming e godt, ja, da må æ nesten bare tru han?
Eller??
Æ akte å ta mæ nån solide dosa med akevitt.. som æ egentlig ikke e nå gla i.. men æ trur det gjelde å drekke sæ tell mot her!
Om det fins en gud så overleve æ det her...
Livet e..
med akevitt!
KLYNK!!!