"Glede-sæ-fredag"

Sjefen har 60årsdag i dag.. æ glede mæ tell feiringa!!
En god dag, vi har besøk av en av mine reserve-sønna, og no har guttan raida kjøleskapet.
Som vanlig...:)
Ho Aina mi skal bli med mæ te Bardufoss, og ta med sæ bilen min ned. Og så kommer Han Dag Magne og henta mæ i natt..
Alt ordna sæ!! Æ slæpp å ligg på sofaen te han Mikal, det va no enda godt!

Æ kjenne det bobla innvendig, i dag e æ i ett sykt godt humør!!
Såpass at æ klare ikke skrive engang!

Æ håpa dokker alle får en sjeldent god dag!! 

Torsdags-sol :))

Det va ikke ille å stå opp i dag, nei!
Vinterlyset e nåkka heilt førr sæ sjøl.
Å se sola skinn på åsen over bukta, lysblå himmel, og langt der bak e det skya som du ser e på tur en anna plass.. nydelig!
Og ute e fargan alle nyansa man kan tenke sæ fra heilt hvitt tel sølv, grått, de lyse blå, svakt rosa, og havet som ett litt mørkere blå i fargepaletten.. den som nu kunne male... :)

Snøen ligg som ei dyna over naturen, den ligg i dvale og venta på varme, regn og lyset. Og æ veit at det vil bli grønt igjen, der naturen feire varmen med en eksplosjon av farga..
Det skjer hvert år, og e like fantastisk hver gang..

Likevel, æ e mest glad i våren, vinterdødt gress har sin egen sjarm.
Den perioden av året der du aldri e sikker på om vintern faktisk E over, du ane såvidt ei antydning te lysegrønt under det gyldne fjorårsgresset, trærne e på tur å sprekke av livslyst, sevje og knoppa..
Man kan sitte ute og høre orrhane, rype, småfuglan e på tur å trekke telbake, sjura kommer med koselyda, og man høre en ravn som skrik ett stykke unna, men det e håp og livslyst i skrikan.
Og man vet at sjøl om ikke temperaturen e høgar enn at man bør ha på sæ en tjukk genser, så kommer det varmere daga..
Man har plutselig oppdaga at det faktisk e bortimot lyst hele døgnet, og ei og anna søvntung humla surra rundt i håp om å finne en varm plass ho kan livne tel på.
E man heldig kommer en tidlig sommerfugl flagranes, bærre førr å minne oss på om at no e det vår.
Og etter som dagan går briste knoppan på trærne, man ane såvidt ett lyse-lysegrønt skjær rundt omkring som blir dypere grønt og mer kraftig denne tia... av og til ka man lure på om det skjer på noen tima bare.
Og man føle på kroppen at tia førr å vokse e der.. og gleden e stor over at man klarte å slite sæ igjønna enda ei mørketid. :)
I fjæra ser man tjelden dukke opp, måsen skrik , terna skrik, og man vet at alt liv man høre og ser va det man savna mens det va kaldt og mørkt.
Hver årstid har sin sjarm, men æ lar mæ sjarmere i senk av våren.
Hver eneste gang..

Det e en opplevelse å finne sæ ett berg nede ved havet, sette sæ ned og bare være.
Kanskje ikke nødvendigvis i ett med alt, men å være.
Kjenne at man e inni sæ sjøl, føle på kor man e i livet, lukte på havlufta, ta inn lyda og luktan, og vite at man har sin plass på jorda førr ei stund.
Kanskje erkjenne at man har mye å være takknemlig førr, tross alt.
Uten en bitanes vinter e det vanskelig å sette pris på våren..

Mykkje filosofi i dag... bærre på grunn av at sola skinne når man står opp..
Gled dokker te våren!!
Det gjør æ...

frustrerte fruer-syndrom..

Og det kommer fra ei som enda ikke har sett en eneste episode av den serien..
Men æ ser førr mæ at det ligne..
Æ har ei god venninna som bestandig har vært der når det va behov, vi snakkes ikke så ofte, men ho poppa opp når det e behov.
Vi e egentlig ekstremt forskjellig, men på veldig mange måta e vi som en-egga tvillinga.

Vi har en instinktiv forståelse førr hverandre som e nåkka heilt spesielt, og slit vel med mange av de samme erfaringan og reaksjonsmønstran.
Men en ting e bra sikkert, æ treng av og tel nån av hennes gena, og æ har brukt endel av hennes råd opp i gjønna åran.
Ho e yngre enn mæ, men har likevel livserfaring tell en 70-åring på mange måta.
Velsignade menneske, ho har tatt mæ under vingan, ho har kjefta og smelt, ho har vært orakel, lege og som ei søster.
Æ har aldri vært i tvil om kor æ hadde ho hen.
Ho e en fighter, ho har sloss sæ igjønna meir drit enn de fleste av oss.. ho kommer ut av det meste , med sår og arr, på kropp og sjel, men likevel så klare ho å reise sæ opp, gang på gang, på gang...

Æ beundre ho enormt, ikke for at ho e blitt sterk, men førr at ho har styrken te å være lita av og tell..
I dag hadde vi oss en prat, og det gjorde så godt.. vi har samme teite humoren, vi flire av teite ting som andre bare riste på hodet av..
Takk og pris førr at æ enda får møte den lille jenta av og tel, ho som gjør mæ tell ett bedre menneske.
Den store utgaven kan skremme vettet av de fleste.. æ e like glad i begge utgavan.
Æ må innrømme at æ kan nesten ikke vente tell den dagen kommer at vi kan sette oss ned med en kasse rødvin, en haug med tente lys, og all verdens med tid.. æ vet det blir snørr, tåra, glede, og sinnsyke mengder med latterhyl..
she`s a surviver.. and a lady.. :))

Æ har tusen ting i hodet førr tia, æ registrere, analysere, og lagra data..
Det kan virke som om dette skal bli det store året førr førrandringa, folk fløtte sørover, han Andreas blir antagelig å flytte bort som lærling, og da vet æ jammen ikke heilt korsen det blir.. æ får vurdere ka æ finn på. Skifte av jobb, kanskje?
Få mæ nåkka nærmar Finnsnes??
Æ må innrømme, å kjøre i vinterstorm heim fra jobb e ikke nåkka å trakte etter.. Og etter fem år så trur æ faktisk æ har lov å være lei.
Kanskje æ sku ta imot nån av tilbudan æ har fått i det siste?? Få nåkka å holde på med utenom jobb?? Det e liksom begrensa kor mykkje man kan styre oppi mæra...

Æ velge å se ting litt an, det e endel æ kunne ha tenkt mæ å begynne med, og å ta opp igjen..
 Det einaste som e sikkert e at æ skal hvertfall ikke bli heilt lam no framover, æ skal ikke ha mæ hund, og æ skal ta lærdom av venninna mi..

Snøtung Onsdag..

Så ser det ut for at æ får rett i år også..
Æ spådde mykkje snø i vinter, og det har det vært, og meir kommer det no.
Han bestefar lærte mæ mye rart, ære være han for det.
Det e grått i bukta, alle gråfargan har vist sæ i dag..
Fra den lyse som gir dæ håp om at no har det slutta å snø, tell den gråsvarte som fortelle at no kjem han inn med en sny-eling det står respekt av.
Sjøen ligg stille, steinan i fjæra har kledd på sæ is-klærne etter nån daga med knater-frost, og no får dem snø-dyna over sæ.
Det e vinter i nord..
Æ føle egentlig førr å rømme tell ett varmt land resten av vintern.
I natt drømte æ om spekkhoggera, æ va en av dem. Æ håpe dem har det like gøy i virkeligheta som det vi hadde i drømmen!!
men silda smakte ikke nå bedre sjøl om æ va ett havdyr.. :))

No om dagan går det i forberedelsa te bursdagen hannes Ivar, o store sjef.
Æ gleda mæ virkelig!
Og det si jo litt om kor førrskrudd man e, når man glede sæ tel å jobbe i sjefen sin bursdag!
:))
Han Mikal kjøkkensjef e like førrskrudd, han gleda sæ også. :)
Tre-retters middag, kaffe og kake, musikk og trivelig samvær, det blir knall!

Ute i den store verden e stort sett alt ved det gamle, folk tar valg æ ikke e heilt enig i, endel info man får e heilt på trynet, og endel info stemme.
Æ venta bærre på den store stormen, der brottsjyan rive med sæ meir enn mange sett pris på.
Og den kommer...

Æ for min del kan ikke gjøre stort anna enn å bite tennern ihop, smøre mæ med tålmodighet og vente på varmere vær.. æ vet det kommer.
En dag.

blåhimmel-tirsdag!!

En flott dag.. masse blå himmel, æ har det grisetravelt, tusen ting å gjøre, men pytt pytt!!
Har fått laga mat tell haian, og fora dem.
Og så skal man på jobb.
Vet da søren, æ e i godt humør, kroppen har det bra, skuldra vise sæ fra go-sia i dag, da e æ egentlig fornøyd.
Æ ser fram te helga, bursdag og greier.
Gleda mæ te å servere i den bursdagen ja! :)))

En vakker dag skal æ feire min egen.. om nån år.. om ikke anna så kan æ jo feire 50 årsdagen.
Første feiringa sia 18 års-dagen. :))
Takk te de som gir mæ gyldne daga..
En liten mms i går va nok te at æ nesten tok te tåran..
Og ei oppmuntring og ei positiv melding e nok te å holde mæ gåanes..
Æ har de beste av de beste!!!

Ha en fantastisk dag! :))

Mandag?? Hurra!!!!

Æ like mandagan! Æ like mandagan æ skal på jobb!!
Æ syns de e heilt super!!
Å stå opp i dag va heilt greit, sjøl om det egentlig va bare kroppen som bevega sæ, no, ett par tima seinar, begynne haue å virke LITT!!
Helga har vært sånn passe grei, sjøl om at æ har fått bekrefta ting æ ikke ville ha bekrefta, og da e det greit nok.
.
Nytte ikke å sutre.
Diverse samtala i helga va forholdsvis informativ, og da har man lært litt mer om den menneskelige rasen.
Enkelte menneska e så vinglat og skiftanes at man kan få whiplash av mindre!
Æ kan sjøl bestemme om æ vil la det gå inn på mæ, eller om æ skal drite i det!
Æ drit i det...
Enkelte forandre sæ aldri.

No framover så skal æ ta en skikkelig sjau, æ skal pakke i sekka og HIVE!!!
Begynne man i en ende, så blir man ferdig før eller seinar. Og så satse æ på at det e noenlunde ryddig der æ har sagt mæ ferdig med rydding.
Det skal bli mæ ett liv gitt.
Når man e oppdratt te å gjøre ferdig den jobben man starte på, uansett kor mykkje det e, så vet æ at æ kommer tel å angre tusen ganga på at man begynte.
Men som ho sa ho tante bestandig:
Hva du gjør, gjør det helt, ikke stykkevis og delt.
Halvgjort arbeid er det definitivt verste jeg vet! Det blir som at jeg lager middag, men bare blåser i å koke potetene.. Eller koker bare poteter.
Like idiotisk begge deler.

Ha en fin mandag...

Søndage...

Det e ganske så greit å søndage.. ta en dag med "ikkenåkkaspesieltsommågjøres"..
Sætte sæ ned i fred og ro og rydde tanka, dagdrømme litt, drømman e aldri de samme fra dag te dag.
Bittemå elementa smyg sæ inn, og førrandre på heile bildet.
Æ har mine drømma, ønska,  og håp.
Ting som ligg så dypt at egentlig så e det bare små streif mot bevisstheta, ikke engang æ sjøl kan navngi alt.
Ei boble som kommer opp, streife såvidt i nærheta av mæ, så briste den og blir borte.

Ikke alle boblan skal fanges..

Så blir det som det blir, tankespinn om det som ikke va bare ett streif, og av og te så har man flaks nok te å se at drømman blir realitet.
Mine drømma ligg ennu dypt, ikke alt e sånt som man orke å hente opp.
Nån drømma skal ikke drømmes, de skal kun være ett streif, i ei boble..
Det daglige strevet e ved det vanlige, grådagan e ubønnhørlig sånn.
Men ennu e æ barnslig nok te å se gull i gråstein, og da blir grådagan tell minna som glitra.
Æ har venna som hjelpe mæ i så måte, de glitre hver på sin måte.
Og så enkelt kan det faktisk være.
Så lenge man enno klare å våkne om dagan og se etter gull i gråstein så e det håp.
Kaste man fra sæ det e det nok mykkje som e tapt.

Æ har ønska førr ungan mine, håp, drømma, og hos mæ som hos eihver mor e ungan gullstein som glitre, og så må man bare finne sæ i at det e ei og anna stripa med gråstein i gullet.
Det skal være sånn..
Måtte de bare få det de drømme om, og bli alt det æ ser de har potensiale tell å bli.
I perioda kan man jo lure.. fins det ikke grensa førr korr mykkje man ønske førr unga sine?
Æ e nok som de fleste andre, og syns det e greit. :)

Mine grådaga e tell å leve med, æ har helse nok tell å jobbe, enn så lenge.
Skuldra mi krangle med mæ, foreløbig har æ ikke tapt den krangeln.
Det går fint å bite i sæ "ondten" ei stund tell, kem som går seiranes ut tell slutt gjenstår å se.

Æ kjenne mæ sjøl ganske bra der, æ blir ikke den første som gir mæ.
Det e bare å innse det, æ e ikke 20  lengre, med kapasitet tell ka som helst. Æ har sagt det før, og gjør det gjerna igjen, æ vil ha bytterett på skrotten! Æ trudde det va livstidsgaranti på elendigheta!!

Ute i den store verden e det mye som skjer, og det e ikke stort man kan gjøre anna enn å observere.
Heldigvis, det e ikke alt man skal ta innover sæ, og ikke alt man kan ta inn over sæ.
Stort sett går no dagan, æ prøve å ta tingan som de kommer.
Og når illsinne tar mæ, irriterten blir for stor, da kan det være greit å gå en tur i fjæra, lage sæ ei mental boble, og drømme de drømman man ikke burde drømt..
Det e jo bare det, ikke sant?? En drøm??