frustrerte fruer-syndrom..

Og det kommer fra ei som enda ikke har sett en eneste episode av den serien..
Men æ ser førr mæ at det ligne..
Æ har ei god venninna som bestandig har vært der når det va behov, vi snakkes ikke så ofte, men ho poppa opp når det e behov.
Vi e egentlig ekstremt forskjellig, men på veldig mange måta e vi som en-egga tvillinga.

Vi har en instinktiv forståelse førr hverandre som e nåkka heilt spesielt, og slit vel med mange av de samme erfaringan og reaksjonsmønstran.
Men en ting e bra sikkert, æ treng av og tel nån av hennes gena, og æ har brukt endel av hennes råd opp i gjønna åran.
Ho e yngre enn mæ, men har likevel livserfaring tell en 70-åring på mange måta.
Velsignade menneske, ho har tatt mæ under vingan, ho har kjefta og smelt, ho har vært orakel, lege og som ei søster.
Æ har aldri vært i tvil om kor æ hadde ho hen.
Ho e en fighter, ho har sloss sæ igjønna meir drit enn de fleste av oss.. ho kommer ut av det meste , med sår og arr, på kropp og sjel, men likevel så klare ho å reise sæ opp, gang på gang, på gang...

Æ beundre ho enormt, ikke for at ho e blitt sterk, men førr at ho har styrken te å være lita av og tell..
I dag hadde vi oss en prat, og det gjorde så godt.. vi har samme teite humoren, vi flire av teite ting som andre bare riste på hodet av..
Takk og pris førr at æ enda får møte den lille jenta av og tel, ho som gjør mæ tell ett bedre menneske.
Den store utgaven kan skremme vettet av de fleste.. æ e like glad i begge utgavan.
Æ må innrømme at æ kan nesten ikke vente tell den dagen kommer at vi kan sette oss ned med en kasse rødvin, en haug med tente lys, og all verdens med tid.. æ vet det blir snørr, tåra, glede, og sinnsyke mengder med latterhyl..
she`s a surviver.. and a lady.. :))

Æ har tusen ting i hodet førr tia, æ registrere, analysere, og lagra data..
Det kan virke som om dette skal bli det store året førr førrandringa, folk fløtte sørover, han Andreas blir antagelig å flytte bort som lærling, og da vet æ jammen ikke heilt korsen det blir.. æ får vurdere ka æ finn på. Skifte av jobb, kanskje?
Få mæ nåkka nærmar Finnsnes??
Æ må innrømme, å kjøre i vinterstorm heim fra jobb e ikke nåkka å trakte etter.. Og etter fem år så trur æ faktisk æ har lov å være lei.
Kanskje æ sku ta imot nån av tilbudan æ har fått i det siste?? Få nåkka å holde på med utenom jobb?? Det e liksom begrensa kor mykkje man kan styre oppi mæra...

Æ velge å se ting litt an, det e endel æ kunne ha tenkt mæ å begynne med, og å ta opp igjen..
 Det einaste som e sikkert e at æ skal hvertfall ikke bli heilt lam no framover, æ skal ikke ha mæ hund, og æ skal ta lærdom av venninna mi..