Så mangt..

Det e så mangt som rase rundt oppi det blonde haue no.
Likevel, i dag så har æ latt en stille glede få vokse frem.
Æ e hjemme..
Og det e godt.
Hjemme blandt mine egne ting, med god plass å røre mæ på, og en dusj som har skikkelig trøkk på vannet.
Så enkle ting, så små ting i de store sammenhengan, men så godt..
Å få komme heimover i sol og fint vær va en nytelse.
Alt falt på plass på en måte.
Æ har fått klem, en skikkelig ordentlig go-klem fra ei æ e førrferdelig gla i!
Jo, det e sånne ting som gir mæ goe daga.


En telefonsamtale etter at æ kom heim fikk fram gliset.
No e faktisk stillinga oppi Kåringen 1-1, altså uavgjort mellom han "jeger Bombom" og reven.
I denne runden så blei det ingen bom.
Det høre vel dog med tell denne føljetongen, at det ikke va den samme reven som jegern bomma på sist.
Den har nok skifta ikke bare adresse, men også kommune, om ikke fylke.
Så no kalle æ jegern førr "jeger Kabom".
Sånn går no dagan der oppe.

Ei god venninne har hatt en slitsom og tung dag, det e en sånn merkedag som æ relatere mæ veldig tell.
Ho mista også ett søsken altførr tidlig, en bror som e savna dypt.
Man føle på det, og det føles ikke godt.
Alt man kan gjøre e å vise at man bryr sæ.
Og så enkelt kan det også være.

Jo, det har vært dagen førr ytterligheta, på så mange måta.
Og enno e den ikke over..
Livet e.
Også mens man venta på natt.

Nån få tima igjen..

Det e nån få tima igjen..

Av denne dagen.

Nån få tima igjen på jobb, så har æ litt fri.

De av dokker som kjenne mæ godt får heller tilgi mæ om æ velge å ikke prioritere venna og familie denne gangen.

Førr en gangs skyld så skal æ prioritere mæ sjøl.

Ikke nåkka hast, ikke nå stress, ikke nå mas..

Det e lenge sia..

Veldig lenge sia.

Siste runden med tilkalling av saftblandern og lege fikk mæ nok tell å våkne litt der ja.

Det har heldigvis ikke vært nødvendig å ringe etter lege etter den runden.

Om æ no har hjertebank, så e det av rein og skjær glede over nån daga uten å måtte følge klokka.

Æ glede mæ tell å dra hjem tell ulvehiet, tell å sove i egen seng.. tell å slange mæ så lenge æ vil.

Ha muligheta tell å stenge døra bak mæ, og gjøre absolutt ingenting.

Ta imot ett venta besøk, og nyte goe samtala, og godt selskap.

I dag treng æ ikke nitro..

En helt utrulig fin dag på jobb, en fin dag ute, alt har gått knirkefritt.. nesten.

At æ blingse på dagan, og lage mat en dag førr tidlig håpe æ at æ blir tilgitt. :)

Det begynne å vises at æ e litt sliten.

Men, i morra etter jobb så e det glemt, i flere daga.

Livet e.. 

Også kjøttsuppa på en tirsdag, istedet førr en onsdag.

Varm vind..

Det e mandag, med varm vind ute..

Æ hørte rykter om rundt 16 grader i dag.

Kan man anna enn å glede sæ over sånt?

Midt i september snart, etter en periode med litt surt og småkaldt, så kommer en dag med en sånn temperatur.

Helt nydelig..

Nysnyen som låg i fjellan e borte igjen, men den va nok bare en påminnelse om at vi må nyte de varme gradan mens vi har dem..

Æ har det godt..

Små og store gleda kommer trillanes inn, på rekke og rad.

Alt fra uventa gava, tell uventa besøk, tell ett venta besøk som æ glede mæ veldig tell.

Jo, livet e godt.

Naturen forberede sæ på høst og vinter, på kulde og is, likevel så danse skog og gress en siste dans i vindkulan.

Høstsymfoni har æ kalt det før, i dag e det mer en septemberdans, i uvante varme grader.

No kommer ikke høsten på stille føtter lenger, den e begynt å vise sæ mer fram, vise litt muskla og bryske sæ litt..

Om litt har den tatt på sæ de klare og reine fargan også.

Sommern ser vi bare ryggen på, der han forsvinn, nesten like stille og umerkelig som han kom.

Om det ikke blei en sommer med mye varme og sol, så ble det en sommer med mye anna varme, varme som kom fra menneskan æ har møtt.

På en måte så føles det som om æ har en vår i mæ, en vår som spire og gror..

Muligens e det litt feil å si nå sånt i september, men det e likevel det som kjennes mest rett.

Så æ vanne den spira som gror opp, dele hjertevarme så den får gode vekstforhold, og gjødsle med 

omtanken, så e det jo lov å håpe at den vokse tell og blomstre.

Imens, så titta æ på høstdansen tell naturen, og glede mæ tell dagan som kommer.

Livet e..

særlig i uventa varm vind.

Stille morran, og ei natt med forviklinga...

No e det vel strengt tatt ikke morran lengre, men høylys dag.
Likevel, æ fikk en morran som va sånn som æ like dem, stille, rolig, med kaffelukta som sig utover i rommet..
Det va en sann nytelse å sove i si eia seng!
Kvelden i går gikk med tell vasking, rydding, og tell slutt, ei hel øl, på heile 0,33 l.
Stordrekkern...


Altså, det e en grunn tell at æ faktisk nevne den ene ølboksen æ subla i mæ..
Når den va inntatt, så va trøttheta så stor at det va på tide å finne senga.
En kjapp tannpuss seinere seig æ ned i saligheta, og datt i koma.
Muligens bokstavelig..
Det e jo ingen hemmelighet at æ har vært dronninga av Casa del  Knauz no ei stund, og der e innredninga litt annerledes enn her hjemme.
Blandt anna så e det litt kortere vei på do..
Opp av senga, og rett tell venstre, der e doen i vogna..

Nevnte æ at æ drakk ei øl før æ la mæ????
Vel, æ våkna da tell i natt, mens æ røska og sleit i soveromsdøra, og ikke kunne forstå kofførr æ ikke fikk opp do-døra!!
Tenk dokker da korr irritert æ va over den døra som ikke ville samarbeide når æ måtte på do!!!
Min forfjamselse når æ blei så våken at æ faktisk skjønte at det IKKE va do-døra vil æ helst ikke beskrive..
Men temmelig småflau så tassa æ gjennom stua, og inn den riktige døra..
Dokker kan no tru ka dokker vil, men det e ett slit å være ett vanedyr.
Så i dag, så kan æ si med handa på hjertet:
Livet e.. også ei dør!!!

Det smalt!!!!

Velsignade familien min..
Som stadig finne på nye sprell!

Hm.. korr æ begynne denne gangen..
Jo, altså..
Som kanskje mange vet, så har æ en familie som e forholdsvis full av jegera..
Det vil da si at det e en del våpen tilgjengelig.
Og enkelte familiemedlemma e kanskje bittelitt mer "kortlunta" enn andre.
Æ har en sånn i familien.
Ikke bare e han litt mer "kortlunta" når det gjelde det lokale dyrelivet, men han e i tillegg inni hampen sta!
Og no ligg han i krig.
Med en rev..
Og om det e nån som lukta korr æ vil hen no med dettan, så e det mulig dokker har rett.
Her førr ei stund sia så fortællt æ om den reven som stakk av med heile veska med utstyret tell bikkja, den grå elghunden som levde farlig på holka..?
Vel, eiern har sverga hevn, og han benytte sæ da av at det e lov å felle rev oppi området der.
Oppe i andre etg i huset e det to soverom, ett med ei dobbeltseng, med ett vindu som vende ut mot gårdsplassen.
DER har han satt opp basen sin.
Dobbeltsenga e fylt opp med mann, gevær, og ammo.
Og vinduet står stadig på gløtt...
Så her en kveld va det lagt ut  åte, nydelige goe pølse, full av skikkelig duft..
Og oppe bak ei gardin satt det han jeger bombom, med ett innfult glis og venta..

Han fikk lønn før strevet..
litt utpå så kom da reven, om ikke svinsanes, så kom han vel mer luskanes..
Og i vinduet gliste jegern...

Historia e som følger..
Reven snappa tell sæ pølse, og så small det!!!!
Problemet va bare at jegern bomma, derav "jeger bombom"
Æ fikk høre at reven hadde forsvunne så fort rundt nåvva på hus og veranda at bakføttern va foran reven,
og framkroppen kom halsanes etter!
Antagelig sku vel reven ha med sæ den siste pølsebiten!
No, nån daga seinar, så e det neppe nå vits i å legge ut nå meir åte på ei stund, æ har nemlig en mistanke om at den reven der har meldt fløtting tell neste kommune.
Han e ikke klok av skade, men det va ikke mange cm om å gjøre!!!
Æ glede mæ tell fortsettelsen av "mann mot dyr i Lødingen"..
Foreløbig e det 1-0 tell reven.
Livet e..
Og det trur æ jaggu reven sa også når han pusta ut av lettelse!

Stille før storm..

det e stille før det brake laus..
i følge de fleste så skal vi få vær.. mye vær.
Men pyttpytt, det har man hatt før og stådd han av!

Antagelig e det værfronten som kommer, førr æ føle mæ litt elektrisk!
I disse daga så går æ bare og kose mæ..
Litt skryt førr jobben man gjør, og alt e såre godt.
Snodig det der..
I fjor på dennan tia så bare gleda æ mæ tell det meste, og jammen e det sånn i år også!
I år har æ nemlig ikke ei betent skulder som plaga livet av mæ!
No e det bare å se fram tell resten av høsten, og resten av året.

Det e så mye som har gått bra, så mye æ har fått lov tell, så mange som har gjort dagan mine utrulig fin i sommer og tidlig høst.
Det e på en måte litt greit at sommern e over.
En ny epoke står førr døran, høsten, med det som den har med sæ.
Naturen gjør sæ klar førr å vise opp fargan sine, den har allerede begynt å skifte tell gult.
Været e meir omskiftelig, og no kan man glede sæ tell høststorman.
De kan være vill, men de e vakker på sin måte.
Æ bøye mæ i ydmyk takknemlighet førr at æ får oppleve dem, førr at det e i nord æ bor.
No e det bare å vente..
Regnet tromme på taket, mens for en time siden satt æ ute i sola..
Det skifte fort her nord.
Livet e.
Også når det e mye vær.

Septembern lista sæ inn

Det e den 1 september, og sommarn e over.
Ubønnhørlig og definitivt.
Septembern lista sæ inn, på de skoen som ikke bråka.
Det har vært en nydelig dag, sånn reint vær-messig, og kvelden e direkte vakker ute.
Ett lite vind-trekk i lufta, såvidt at det merkes, fjellan står nesten svart mot en himmel som snart ikke e blå lengre, men svart.
Men de vise sæ frem, evig, mektig, ruvanes..
Siluettan av trærne kan enno sees de også, og i fjæra e det stille.
Det høres ett skrik en sjelden gang fra ei hegre, og æ har fått oppleve å se 5 små ærfugla legge på svøm  i dag, de va nok av årets kull.

Æ glede mæ over en fin kveld i nord..
Æ glede mæ over venna som kose sæ, hver på sin kant.
Dagen blei hektisk, men no senka man skuldran og tar inn sine egne gledes-stunda, også de små.
Dette e ei årstid som bringe så mangt, både ute og førr oss som skal bo i den.
Høsten kan være fin..

Denne høsten håpe æ det kommer mer å glede sæ over, æ håpe på mange sånne kvelda, med nye perla som kan tres på.
Så mange slags forma førr varme, så mange slags forma førr glede..
Mine daga e kanskje kjedelig i forhold tell mange andres, men æ nyt livet..
Livet har gitt mæ sjansen tell å se ka som telle, og da får man bare ta imot.
Æ har så mange som e viktig førr mæ, nån mer enn andre.
Men ingen e uviktig!

Det gledes over å få fri om ei stund, det gledes til ett etterlengta besøk, det gledes over så mangt.
Livet e..
Og den 1. i den første høstmåneden, da e livet egentlig godt.