Stille før storm..

det e stille før det brake laus..
i følge de fleste så skal vi få vær.. mye vær.
Men pyttpytt, det har man hatt før og stådd han av!

Antagelig e det værfronten som kommer, førr æ føle mæ litt elektrisk!
I disse daga så går æ bare og kose mæ..
Litt skryt førr jobben man gjør, og alt e såre godt.
Snodig det der..
I fjor på dennan tia så bare gleda æ mæ tell det meste, og jammen e det sånn i år også!
I år har æ nemlig ikke ei betent skulder som plaga livet av mæ!
No e det bare å se fram tell resten av høsten, og resten av året.

Det e så mye som har gått bra, så mye æ har fått lov tell, så mange som har gjort dagan mine utrulig fin i sommer og tidlig høst.
Det e på en måte litt greit at sommern e over.
En ny epoke står førr døran, høsten, med det som den har med sæ.
Naturen gjør sæ klar førr å vise opp fargan sine, den har allerede begynt å skifte tell gult.
Været e meir omskiftelig, og no kan man glede sæ tell høststorman.
De kan være vill, men de e vakker på sin måte.
Æ bøye mæ i ydmyk takknemlighet førr at æ får oppleve dem, førr at det e i nord æ bor.
No e det bare å vente..
Regnet tromme på taket, mens for en time siden satt æ ute i sola..
Det skifte fort her nord.
Livet e.
Også når det e mye vær.