Æ hørte rykter om rundt 16 grader i dag.
Kan man anna enn å glede sæ over sånt?
Midt i september snart, etter en periode med litt surt og småkaldt, så kommer en dag med en sånn temperatur.
Helt nydelig..
Nysnyen som låg i fjellan e borte igjen, men den va nok bare en påminnelse om at vi må nyte de varme gradan mens vi har dem..
Æ har det godt..
Små og store gleda kommer trillanes inn, på rekke og rad.
Alt fra uventa gava, tell uventa besøk, tell ett venta besøk som æ glede mæ veldig tell.
Jo, livet e godt.
Naturen forberede sæ på høst og vinter, på kulde og is, likevel så danse skog og gress en siste dans i vindkulan.
Høstsymfoni har æ kalt det før, i dag e det mer en septemberdans, i uvante varme grader.
No kommer ikke høsten på stille føtter lenger, den e begynt å vise sæ mer fram, vise litt muskla og bryske sæ litt..
Om litt har den tatt på sæ de klare og reine fargan også.
Sommern ser vi bare ryggen på, der han forsvinn, nesten like stille og umerkelig som han kom.
Om det ikke blei en sommer med mye varme og sol, så ble det en sommer med mye anna varme, varme som kom fra menneskan æ har møtt.
På en måte så føles det som om æ har en vår i mæ, en vår som spire og gror..
Muligens e det litt feil å si nå sånt i september, men det e likevel det som kjennes mest rett.
Så æ vanne den spira som gror opp, dele hjertevarme så den får gode vekstforhold, og gjødsle med
omtanken, så e det jo lov å håpe at den vokse tell og blomstre.
Imens, så titta æ på høstdansen tell naturen, og glede mæ tell dagan som kommer.
Livet e..
særlig i uventa varm vind.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar