Septembern lista sæ inn

Det e den 1 september, og sommarn e over.
Ubønnhørlig og definitivt.
Septembern lista sæ inn, på de skoen som ikke bråka.
Det har vært en nydelig dag, sånn reint vær-messig, og kvelden e direkte vakker ute.
Ett lite vind-trekk i lufta, såvidt at det merkes, fjellan står nesten svart mot en himmel som snart ikke e blå lengre, men svart.
Men de vise sæ frem, evig, mektig, ruvanes..
Siluettan av trærne kan enno sees de også, og i fjæra e det stille.
Det høres ett skrik en sjelden gang fra ei hegre, og æ har fått oppleve å se 5 små ærfugla legge på svøm  i dag, de va nok av årets kull.

Æ glede mæ over en fin kveld i nord..
Æ glede mæ over venna som kose sæ, hver på sin kant.
Dagen blei hektisk, men no senka man skuldran og tar inn sine egne gledes-stunda, også de små.
Dette e ei årstid som bringe så mangt, både ute og førr oss som skal bo i den.
Høsten kan være fin..

Denne høsten håpe æ det kommer mer å glede sæ over, æ håpe på mange sånne kvelda, med nye perla som kan tres på.
Så mange slags forma førr varme, så mange slags forma førr glede..
Mine daga e kanskje kjedelig i forhold tell mange andres, men æ nyt livet..
Livet har gitt mæ sjansen tell å se ka som telle, og da får man bare ta imot.
Æ har så mange som e viktig førr mæ, nån mer enn andre.
Men ingen e uviktig!

Det gledes over å få fri om ei stund, det gledes til ett etterlengta besøk, det gledes over så mangt.
Livet e..
Og den 1. i den første høstmåneden, da e livet egentlig godt.