No må du smør på brødskiva di sjøl! Tell og med siste dagen i mai..

Bær over med mæ i dag...
Det e siste dagen i mai, og det æ regna som den siste vår-dagen.
Min måte å dele inn året får antagelig resten av verden tell å røske sæ i parykken, men den fungere bra i min lille verden.
Æ har brukt flere måneda på å sutre om at snart e det vår, og no e det vår, og snart e det sommer og varme..
NO e det sommer!
Deilige grønne fantastiske årstid, ikkje bestandig like varm, men grønn, fargerik, og etterlengta!
Det e lyst hele døgnet, i natt sånn rundt halv 2 hadde æ fullt dagslys på soverommet!
Saligheta e lyset, gleden e varmen, takknemligheta e stor over de to tingan.

I dag, sånn no på morran så har æ tankan mine inne i sørreisa, på kokkeskola.
Æ vet dem har eksamensprøve, matlaging på høyt nivå i dag.
Og æ håpa alle gjør det bra.
Min sønn, mine reservesønna, reservedattra mi, kompisan te dæm, de e verdens flotteste gjeng der borte, og æ ønske dem alt godt i dag.
Den siste store prøven på kjøkkenet, den de måtte planlegge og som skal bedømmes i dag..
På mange måta så trur æ vi som sitt og venta på resultat e mest spent, ungdommen står midt oppi det og må konsentrere sæ om maten.
Og uansett ka som skjer, ka de får som resultat i dag, æ e så stolt av dem, alle sammen.
De har lagt grunnlaget sitt på skola førr ett yrke, vi foresatte må la dem gjøre valgan sine resten av veien om ka de vil gjøre med det grunnlaget.
Uten innblanding.
Æ e så spent at det e helt grusomt.. det blir en lang dag med venting.

Det e ikke alle av dem som ende opp som kokk, men felles førr dem e at de skal jobbe med mat og næringsmidla av en eller anna type.
Æ jobbe sammen med en kokk, som la grunnlaget sitt på den samme skola.
Æ har møtt mange som har gått på den skola, og alle si det samme, det e den mest suverene tia de har hatt i livet, det å gå der.

Siden æ har møtt endel kokka i løpet av livet, så vet æ av erfaring at de har ett mer lidenskapelig forhold tell mat enn de fleste av oss, og ære være dem førr det.
Samtidig så vet æ også at de har ett avslappa forhold tell oss amatøran når det kommer tell hverdagsmat, dem e like fornøyd med mor si fårikålgryta som alle andre.
Kjøkkensjefen på ett hotell æ jobba på sukka like lykkelig over ei brødskiva med brunost, som over en vellykka biff når han va sulten.
De eneste gangan vi skygga banen va når bernaisen skilte sæ, da raste han.
og vi rømte, klok av skade.
Yrkes-stolthet e vel nåkka de fleste av oss har, men en kokk har mer enn andre trur æ.

Den biten håpe æ skola har gitt elevan i sørreisa, at de har lært sæ å gjøre sitt beste bestandig.
Det e bare å håpe dagen går fort, at sausan ikke skille sæ, at panna cotta og anna dessert falle i smak, og at forrettan og hovedrettan blir små kunstverk.. både smak og utseendemessig.

Det ligg an tell en liten rapport her inne seinere i dag trur æ..
Om kokkelivet, uskarpe kniva, og sausa med meining. :)

Æ må ikke!!!

Det e den store "må ikke"-dagen i dag.
Det regne, det e surt og kaldt, æ føle kun førr å krølle mæ opp i en stol, under ett pledd, og få pusten tebake etter helga.
Den blei akkurat det æ frykta, lang og slitsom.
Men æ kan hvertfall sitte i stolen under pleddet med god samvittighet, dennan fridagen har æ fortjent!
At muskla og ledd hyle i kor blåse æ i, det går over.
I morra e alt bra.. hvertfall e det det på onsdagen. :)

Æ må egentlig ikke en tøddel i dag, unntatt kanskje å svinge en tur på butikken så gjeldsarvingen får sæ ei brødskiva og ett glass melk..
Æ like de "må ikke" dagan, førr dem e sjelden.
Æ må ikke vaske hus, eller nåkka anna som innebære at man må løfte på skroget før det e høgst nødvendig!
I dag gjør æ kun det æ har lyst til!
I morra kan det være førr seint å ha en "må ikke" dag.
Hadde det vært ett strålanes solskinn ute så hadde nok historia vært ei anna trur æ.
Så i dag så "mandages" det, o`glede og nytelse! :)

I disse daga så får æ ofte telefon fra Harstad, han "lille terror" , (min gudsønn,) og familien har fått sæ hund.
Og siden æ e litt mer enn gjennomsnitts-intressert i hund så syns æ det e stas å høre kordan det går.
No må æ innrømme at schæfer e ikke min favoritt-rase, men det høres ut som at de har fått sæ ett bra eksemplar av rasen, da e det håp om at æ kommer tell å like dyret.
Det einaste problemet e at samtalan har en stygg tendens tell å bli nåkka lang..
Gjennomsnitte e vel en liten time, sånn cirka..
Men sånn e det, det e mye man skal oppdateres på. :)
Da får man heller bli svett i øran.

Mandagsfølelsen i dag si at det her blir dagen førr å kose sæ, stelle litt ekstra med sæ sjøl, få pusten tellbake, kanskje kroe sæ oppi senga og se en film eller flere.
Så kan æ humre og flire litt utover dagen med tanken på at det e ville krigstilstanda heime hos ho mamma og gubben, der har sjura gått amok med reirbygging.
Muligens e det ei sjur med store planer, førr det e påbegynt ett reir bak tallerken tell paraboln, ett reir oppi pipehatten på taket, og ett reir i ei buska oppaførr huset..
Og han far sjøl har erklært krig!
Mitt forslag om at sjura ikke ville bruke det gamle reiret kom av at de hadde skaffa sæ katt va det faktisk litt gehør førr..
Det gamle reiret kunne nemlig katta bare klatre opp tell uten problema.
Selvfølgelig finn sjura på nåkka anna da..
Som å bygge reir i parabolantenne, i pipe og diverse andre plassa.
Det e ikke videre sannsynlig at ho bryr sæ om hverken pipebrann eller dårlige signal vil æ tru. :)

Førr da å virkelig heve blodtrøkket på han far, så reven begynt å forsyne sæ av diverse hunde-utstyr og anna snadder som e ,eller va, på trappa..
Veska med godbita og anna snaskens kommer de neppe tell å finne igjen vil æ tru.
Æ e styggredd førr at det kommer tell å smelle endel der nede, så fjæra fyk, og pelsdottan skvett ja.
Av og tell e æ glad æ e langt unna... :)
Muligens hadde det vært lurt av både sjur og rev å meldt flytting tell en anna komune snarast mulig.
Reven har no hvertfall ei veska å ha flyttelasset sitt i. :)

No skal æ kroe mæ litt, kose mæ litt ekstra, og ta en sånn "æ må ikke"-dag..
Æ får vel høre det om det smell litt hos modern.. :)

E dokker steike tuillat????

Søndagsmorran med kaffekoppen..
Ikke nå uvanlig med det, heller ikke at arbeidshelga nærme sæ slutten.
Ei laaang vakt igjen, så har æ muligheten tell å trekke pusten litt.
Men dagen blir nok ikke heilt som vanlig uansett, det blir nok å kverne litt i bakhodet at to ungdomma e blitt borte denne helga, hver på sin måte.
Det fins ikke ei bygd som har nån å miste, og ekstra ille e det når det e ungdom.
Tankan går tell familie og venna, de nærmeste som står midt oppi det her.

Mai e nesten slutt, og den siste søndagen i mai har kommet med ett alldeles praktfullt vær, sola skinn, det e varmt og fint ute, og blå himmel.. og det e stille.
Æ høre en og anna bil som kjøre på hovedveien, men det e langt mellom dem.
Det e tell og med stille på måsen..
Muligens e det bare det at det e førr tidlig på morran førr folk flest, men klokka 9 en søndagsmorra e nok ikke så veldig mange i full sving..
Æ håpe folk har vett tell å søndage litt.
Æ tenkte æ sku mandage litt i morra heller.:)
Det fine med mandagan e at det e favorittdagen min, fremdeles.. :)
Fram tell no har helga vært fredelig og stille her heime, gjeldsarvingen har vært borte i helga, og kosa sæ glugg forhåpentligvis.

Æ fikk brev innpå boka i går..
Ei gammel klassevenninna skreiv og lurte på om vi sku ha oss ett klassetreff tell neste vår..
siden det da va 30 år sia vi gikk ut!
E dokker blitt sinnsyk hele gjengen?????
Det kan da ikke være 30 år sia, æ e jo ikke mer enn 30!
Æ nekte å være mer enn 30!!
Dokker må ha regna feil en plass..
Her blir det å gå førr en sånn: "puttafingraniøranogsyngehøyt"!
30 år du liksom..... Æ NEKTA!!!
Høre dokker????
Vi e no vel aldri blitt middelaldranes, eller nåkka som e i nærheten engang, nån av oss?
Det kan æ aldri tru.
Og æ trur på mye rart!

I dag skal æ gruble på livet, langt førr nån av oss, og førr nån altførr kort..
Og ka resultatan av tilfeldigheten blir..
Og så skal æ sende nån "god bedringstanka" tell de som trur vi e blitt så gammel, og så skal æ sende nån ekstra varme tanka tell de som har mista nån av sine nærmeste i helga.

"også de mørke tråder, såvel som de lyse bånd
var helt nødvendig for mønstret, fra mesterens mektige hånd..."

Å bli ferdig e ingen selvfølge!

Det e ingen selvfølge å bli ferdig, uansett ka man holde på med.
Det kan snike sæ inn distraksjona, det kan ramle forstyrrelsa i hodet på en stakkar mens man holde på, eller man kan rett og slett gå så lei at man slår i bordet og si: No e det jaggu nok, æ gidd ikke meir!
De fleste av oss tar en pause, og starte på igjen litt seinere heller da.
Førr min egen del så har det handla mykkje om ka æ sku orke å bruke tid og energi på, og enkelte ting bærre må man gjøre sæ ferdig med uansett.
Æ har snart bare fire små uka igjen å jobbe her oppe, det føles helt merkelig..
Så e æ ferdig..
Og samtidig så ser æ at det e ting æ begynne å få det temmelig travelt med, ting æ må få unnagjort før æ drar.


Det e ikke bare æ som flytte på mæ i sommer, og det e ei lita trøst at ikke bare mitt liv skal pakkes i eska, ikke bare æ må vurdere ka som skal være med på lasset.
Æ har heldigvis ikke en klase med unga som skal pakke også, takk og pris.
Det e kun mæ og "presten".
Da går det greit.

Æ fikk melding her om dagen, om æ hadde glømt av å komme på besøk tell nå venna.
Og æ måtte svare som sant va at nei, men siden æ ikke hørte så mye så regna æ med at folk va opptatt med sitt.
Akkurat den lille biten der kjenne æ at den irritere mæ litt.
Veien går begge veia, ikke bare fra mæ, og til andre..
Det e mulig førr andre å komme til mæ også..
Og det e ikke bare æ som skal sende melding og holde kontakt, enveiskjøring e nå dritt, det har æ sagt før..
Og det står æ fremdeles på-
Men, man ser jo kem som vil holde kontakten da...
Og heldigvis, dæm tok hintet.. så besøk får æ. :)

Det kuttes stadig nye små rottråa som har forvilla sæ ned i jorda her oppe, æ merke at æ blir ferdig med steda, og med folk også.. de som har kun vært langt der ute i periferien vil det ikke bli vanskelig å vinke tell når æ drar.
Det som har overraska har vært at nån få som har vært nærmere blir det heller ikke vanskelig å vinke tell, pussig nok..
Men, det handla om å gå veien sin sjøl, innse at sånn måtte det bli, og la det bli med det.
De som bryr sæ holde kontakt, det e min lærdom hvertfall.
Æ skal sende nån meldinge tell de æ bryr mæ om i dag trur æ..

Og starte på jobben med å gjøre mæ ferdig.. igjen. :)

Vil du være med??? Få på dæ luggan da...

Æ skal i fjæra..
Og du kan få være med.
Hiv på dæ luggan, og ta med dæ det du ønska, men du må bære det sjøl.
Sekken min e full allerede.
Ser du havet korr fint det e??
Kjenne du lukta av tang og tare som e varma opp av sola? Lukta av sommarhavet?
Det lukte varmt.
Og det lukte kjent i min nese...
Det som e uvant e å høre fleire steg enn mine egne på turen dit, høre pusten fra nån andre enn mæ sjøl...
Det e godt du har vett å ikke si så mye.
Ikke mens man e på vei dit hvertfall.

No skal vi ta av fra veien, vi skal gå ei stund på en liten skogssti, høre du korr mye lydan forandre sæ?
det vart litt mer stille no.
Tell og med humla brumme litt stillere.
Rundt trean her framme, så e det å svinge av ned mot havet..
Du må sørge førr å ha hendern fri, her e endel store steina vi må klatre over, og vi skal opp berget der borte, og rundt den pynten du ser på enden av berget.
Så e vi der..
Ser du kveldsola speile sæ i havet?
Shhhh... æ ser nisa der ute, hvis vi e stille så høre vi ho blås.

Fjellan der ute gjømme ikke sola førr oss i kveld, de e der bare førr at vi skal få nåkka vakkert å kvile auan på.
Ikkje bry dæ om at terna kjefta og smell, ho e bare ikke vant tell oss.
Ser du den store stein som ligg der i flo-målet?
Dit skal vi..
Ta av dæ luggan, skal man ha med sæ fjæraturen så må man også sanse med bærrføttern.
Her e endel tangklasa som e lett å gli på, trø førrsektig.
Du kan klatre opp først, æ e mer kjent på stein her, så kan æ gi dæ en dytt om det trengs.

Det e god plass tell to på dennan stein, sjøl om vi må sitte litt tett.
Trekk pusten, lukk igjen auan, og pust..
Kjenn at du e , hverken mer eller mindre.
Det e litt kaldere her ute enn helt inne i fjæra, kjenne du?
Kveldbrisen fra havet.. den lukte så godt.
No kan vi sitte her tell vi har berg-smak i ræva, vi kan prate om alt mellom himmel og jord, men vi kan ikke sitte her tell sola går ned..
Førr det gjør ho ikke i natt.
Ho bare dyppe sæ litt i havet, og så stig ho igjen.

No kan vi ta de dype dykkan hos hverandre, vi kan dele de tingan som hverdagen aldri gir rom førr, vi kan forklare det vi ellers ikke finn ord førr.
No skjønne du kanskje kofførr æ si at enkelte ting må man i fjæra å finne.
Æ høre du puste..
Æ høre du e.
Æ høre du tok med dæ kameraet.
Æ håpe du klare å fange nuet..
Men du klare aldri å fange de tankan som flyg under det høge taket, de ordan som får vinga der på steinen.

Vil du ha ett glass vin servert tell øyeblikket?
Nisa e på tur mot land..

Matvrak, æ????

Nei, det kan æ ikke tenke mæ tell...:))
Å joda, det vel bærre å være ærlig.
Æ e ett matvrak.. ett skikkelig matvrak.
Og jo meir i fra bunn den e laga, jo meir sette æ pris på den.

No har det sæ også sånn at æ e av dem som blir sur når æ e sulten.. æ blir gjennomført grinat!
Jo meir sulten, jo kortere lunte.
Det e bare å innrømme at tell og med ungan har fått med sæ det.
Tell den grad at de va bare rundt 6-7 år første gangen æ fikk spørsmålet om æ ville ha ei brødskiva hvis geipen hang på mæ.. da sto det en liten tass og lurte på om æ ville ha brødskiva med nugatti sånn at æ blei blid igjen..
Æ smurte mæ ei brødskiva da ja.. :)

Og det e også bare å innrømme at æ e blitt litt sånn mat-snobb også.. No har æ de seinere åran fått servert vanvittig god mat rundt omkring her i troms.
Æ sikle fortsatt med tanken på den kveitemiddagen i senjahopen, den elg-gryta i harstad, og diverse andre fantastiske måltid æ har fått rundt omkring her..
Deriblandt fiskegratengen tell huseieran... :)
Og æ kjøpe ikke grandiosa lengre..
Æ vil ha pizzabunn fra jokern.. :)
Æ e glad i mat, og enda mer glad i god mat!
Selvfølgelig laga man ikke gourmet-mat hver dag, det går som regel i enkel og vanlig mat, men smaksløkan mine e blitt snobbat..
Hvertfall e det no det æ skylde på. :)

De periodan det blir laga lite mat e som regel når man e matlei, ingenting friste, og det blir ofte lettvindt mat.. godt?? Njæh... men det mette no.
Førr øyeblikket e humøret på topp, men førr en god time siden va æ temmelig krigersk.. æ va sulten.
Og når æ snerre tell mæ sjøl e det på tide å gjøre nåkka, nemlig ete.
Både omgivelsan mine og æ sjøl har det bedre når æ ikke e sulten, det e bare å innrømme det.
resten av dagen blir sikkert brukt tell å finne på nåkka lurt tell middag..
E man ett matvrak, ja så e det gjennomført også.

Pannekaka med bacon trur æ e en innertier i dag... :)
det kan også bli ei brødskiva med nugatti..
Men mat blir det! :)

De små tingan e så stor!!!!

Det e som å ligge på den enga æ har skreven om før, den æ dansa i...
Men no ligg æ i gresset!
På rygg, med hendern under hauet, ett ferskt gressstrå å tygge på, og en rykanes fersk vår å kose mæ med!
Av og tell skal man finne sæ ei eng å danse i, av og tell skal man ligge på rygg i gresset der..
Men man skal ha alt det goe med sæ dit.
Og mens æ ligg der på rygg så kan æ la tankan bærre vandre.. eller fly.
Alt etter kor stor tankan e, eller kor langt de vil avgårde.
De små og lette tankan får ofte vinga, det e da man løfte blikket opp og titta i himmeltaket.
Vi har vel alle på ett eller anna tidspunkt i livet blitt ligganes og se på ka som skjer der oppe, grubla, og løst både verdensproblema og mindre problema.

De nærmaste tankan, de som e i det daglige, labba helst langs bakken, dem e det greit å rulle sæ over på magen å se på.
man får liksom snudd på perspektivan bærre med å snu på kroppen.
Kanskje e det så enkelt som at hjertet e vendt mot jorda, den berømte fingern kan puttes i jorda, og det å være jordnær blir mer aktuelt?
Og om man ligg på rygg så vende hjertet og sjel sæ opp og ut?
tenk om det va så enkelt?

Denne dagen e ikke mindre gledesfylt i dag enn den va i går, tvert imot.
Våren e ei årstid som e fylt med glede, små mirakel, store mirakel, og takk og pris, æ ser dem!
Alle de små tingan som må til førr at vi skal få en ny sommer, vi må krype før vi kan gå..
Ikke hadde det vært store stasen om vi gikk fra vinter tell sommer på ett par daga..
Denne sommern akte æ å la bli en sånn sommer som æ huske når æ e utgammel.. hvis æ får levedaga da.
Det dagan gir skal samles opp, alt skal nytes, alt skal bli perla på kjedet.

Takknemlighet over hver minste lille ting som skjer e det æ skal huske når vinterstorman prøve å rive mæ overenda neste vinter.
De som har vært med på galskapen min før vet at æ e ikke så redd førr å gripe tak i livet, det e bare sånn æ virke.
Men av og tell så sleng man kroppen ned på den enga, på mage, eller på rygg, alt etter humøret.
Førr tia så trur æ faktisk at det e nån værguda som har dårlig samvittighet førr vintern vi fikk, førr vi har nån praktfulle daga..
Joda, det kommer en og anna regn-eling, men det trengs.
Vi har hatt en fantastisk vår tell no, hvertfall her oppe i troms.
Og helsa har holdt i flere mnd, oh lykke!

I dag ligg æ på rygg, tankan må høyt, og langt avgårde.
Æ ser de har vinga.
Det e grønt i enga allerede..
Det e stort.