tirsdag 24. mai 2011

De små tingan e så stor!!!!

Det e som å ligge på den enga æ har skreven om før, den æ dansa i...
Men no ligg æ i gresset!
På rygg, med hendern under hauet, ett ferskt gressstrå å tygge på, og en rykanes fersk vår å kose mæ med!
Av og tell skal man finne sæ ei eng å danse i, av og tell skal man ligge på rygg i gresset der..
Men man skal ha alt det goe med sæ dit.
Og mens æ ligg der på rygg så kan æ la tankan bærre vandre.. eller fly.
Alt etter kor stor tankan e, eller kor langt de vil avgårde.
De små og lette tankan får ofte vinga, det e da man løfte blikket opp og titta i himmeltaket.
Vi har vel alle på ett eller anna tidspunkt i livet blitt ligganes og se på ka som skjer der oppe, grubla, og løst både verdensproblema og mindre problema.

De nærmaste tankan, de som e i det daglige, labba helst langs bakken, dem e det greit å rulle sæ over på magen å se på.
man får liksom snudd på perspektivan bærre med å snu på kroppen.
Kanskje e det så enkelt som at hjertet e vendt mot jorda, den berømte fingern kan puttes i jorda, og det å være jordnær blir mer aktuelt?
Og om man ligg på rygg så vende hjertet og sjel sæ opp og ut?
tenk om det va så enkelt?

Denne dagen e ikke mindre gledesfylt i dag enn den va i går, tvert imot.
Våren e ei årstid som e fylt med glede, små mirakel, store mirakel, og takk og pris, æ ser dem!
Alle de små tingan som må til førr at vi skal få en ny sommer, vi må krype før vi kan gå..
Ikke hadde det vært store stasen om vi gikk fra vinter tell sommer på ett par daga..
Denne sommern akte æ å la bli en sånn sommer som æ huske når æ e utgammel.. hvis æ får levedaga da.
Det dagan gir skal samles opp, alt skal nytes, alt skal bli perla på kjedet.

Takknemlighet over hver minste lille ting som skjer e det æ skal huske når vinterstorman prøve å rive mæ overenda neste vinter.
De som har vært med på galskapen min før vet at æ e ikke så redd førr å gripe tak i livet, det e bare sånn æ virke.
Men av og tell så sleng man kroppen ned på den enga, på mage, eller på rygg, alt etter humøret.
Førr tia så trur æ faktisk at det e nån værguda som har dårlig samvittighet førr vintern vi fikk, førr vi har nån praktfulle daga..
Joda, det kommer en og anna regn-eling, men det trengs.
Vi har hatt en fantastisk vår tell no, hvertfall her oppe i troms.
Og helsa har holdt i flere mnd, oh lykke!

I dag ligg æ på rygg, tankan må høyt, og langt avgårde.
Æ ser de har vinga.
Det e grønt i enga allerede..
Det e stort.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar