No må du smør på brødskiva di sjøl! Tell og med siste dagen i mai..

Bær over med mæ i dag...
Det e siste dagen i mai, og det æ regna som den siste vår-dagen.
Min måte å dele inn året får antagelig resten av verden tell å røske sæ i parykken, men den fungere bra i min lille verden.
Æ har brukt flere måneda på å sutre om at snart e det vår, og no e det vår, og snart e det sommer og varme..
NO e det sommer!
Deilige grønne fantastiske årstid, ikkje bestandig like varm, men grønn, fargerik, og etterlengta!
Det e lyst hele døgnet, i natt sånn rundt halv 2 hadde æ fullt dagslys på soverommet!
Saligheta e lyset, gleden e varmen, takknemligheta e stor over de to tingan.

I dag, sånn no på morran så har æ tankan mine inne i sørreisa, på kokkeskola.
Æ vet dem har eksamensprøve, matlaging på høyt nivå i dag.
Og æ håpa alle gjør det bra.
Min sønn, mine reservesønna, reservedattra mi, kompisan te dæm, de e verdens flotteste gjeng der borte, og æ ønske dem alt godt i dag.
Den siste store prøven på kjøkkenet, den de måtte planlegge og som skal bedømmes i dag..
På mange måta så trur æ vi som sitt og venta på resultat e mest spent, ungdommen står midt oppi det og må konsentrere sæ om maten.
Og uansett ka som skjer, ka de får som resultat i dag, æ e så stolt av dem, alle sammen.
De har lagt grunnlaget sitt på skola førr ett yrke, vi foresatte må la dem gjøre valgan sine resten av veien om ka de vil gjøre med det grunnlaget.
Uten innblanding.
Æ e så spent at det e helt grusomt.. det blir en lang dag med venting.

Det e ikke alle av dem som ende opp som kokk, men felles førr dem e at de skal jobbe med mat og næringsmidla av en eller anna type.
Æ jobbe sammen med en kokk, som la grunnlaget sitt på den samme skola.
Æ har møtt mange som har gått på den skola, og alle si det samme, det e den mest suverene tia de har hatt i livet, det å gå der.

Siden æ har møtt endel kokka i løpet av livet, så vet æ av erfaring at de har ett mer lidenskapelig forhold tell mat enn de fleste av oss, og ære være dem førr det.
Samtidig så vet æ også at de har ett avslappa forhold tell oss amatøran når det kommer tell hverdagsmat, dem e like fornøyd med mor si fårikålgryta som alle andre.
Kjøkkensjefen på ett hotell æ jobba på sukka like lykkelig over ei brødskiva med brunost, som over en vellykka biff når han va sulten.
De eneste gangan vi skygga banen va når bernaisen skilte sæ, da raste han.
og vi rømte, klok av skade.
Yrkes-stolthet e vel nåkka de fleste av oss har, men en kokk har mer enn andre trur æ.

Den biten håpe æ skola har gitt elevan i sørreisa, at de har lært sæ å gjøre sitt beste bestandig.
Det e bare å håpe dagen går fort, at sausan ikke skille sæ, at panna cotta og anna dessert falle i smak, og at forrettan og hovedrettan blir små kunstverk.. både smak og utseendemessig.

Det ligg an tell en liten rapport her inne seinere i dag trur æ..
Om kokkelivet, uskarpe kniva, og sausa med meining. :)