Vil du være med??? Få på dæ luggan da...

Æ skal i fjæra..
Og du kan få være med.
Hiv på dæ luggan, og ta med dæ det du ønska, men du må bære det sjøl.
Sekken min e full allerede.
Ser du havet korr fint det e??
Kjenne du lukta av tang og tare som e varma opp av sola? Lukta av sommarhavet?
Det lukte varmt.
Og det lukte kjent i min nese...
Det som e uvant e å høre fleire steg enn mine egne på turen dit, høre pusten fra nån andre enn mæ sjøl...
Det e godt du har vett å ikke si så mye.
Ikke mens man e på vei dit hvertfall.

No skal vi ta av fra veien, vi skal gå ei stund på en liten skogssti, høre du korr mye lydan forandre sæ?
det vart litt mer stille no.
Tell og med humla brumme litt stillere.
Rundt trean her framme, så e det å svinge av ned mot havet..
Du må sørge førr å ha hendern fri, her e endel store steina vi må klatre over, og vi skal opp berget der borte, og rundt den pynten du ser på enden av berget.
Så e vi der..
Ser du kveldsola speile sæ i havet?
Shhhh... æ ser nisa der ute, hvis vi e stille så høre vi ho blås.

Fjellan der ute gjømme ikke sola førr oss i kveld, de e der bare førr at vi skal få nåkka vakkert å kvile auan på.
Ikkje bry dæ om at terna kjefta og smell, ho e bare ikke vant tell oss.
Ser du den store stein som ligg der i flo-målet?
Dit skal vi..
Ta av dæ luggan, skal man ha med sæ fjæraturen så må man også sanse med bærrføttern.
Her e endel tangklasa som e lett å gli på, trø førrsektig.
Du kan klatre opp først, æ e mer kjent på stein her, så kan æ gi dæ en dytt om det trengs.

Det e god plass tell to på dennan stein, sjøl om vi må sitte litt tett.
Trekk pusten, lukk igjen auan, og pust..
Kjenn at du e , hverken mer eller mindre.
Det e litt kaldere her ute enn helt inne i fjæra, kjenne du?
Kveldbrisen fra havet.. den lukte så godt.
No kan vi sitte her tell vi har berg-smak i ræva, vi kan prate om alt mellom himmel og jord, men vi kan ikke sitte her tell sola går ned..
Førr det gjør ho ikke i natt.
Ho bare dyppe sæ litt i havet, og så stig ho igjen.

No kan vi ta de dype dykkan hos hverandre, vi kan dele de tingan som hverdagen aldri gir rom førr, vi kan forklare det vi ellers ikke finn ord førr.
No skjønne du kanskje kofførr æ si at enkelte ting må man i fjæra å finne.
Æ høre du puste..
Æ høre du e.
Æ høre du tok med dæ kameraet.
Æ håpe du klare å fange nuet..
Men du klare aldri å fange de tankan som flyg under det høge taket, de ordan som får vinga der på steinen.

Vil du ha ett glass vin servert tell øyeblikket?
Nisa e på tur mot land..