Tankan ved ett bord

Det e lørdag..
Lørdag, og tidlig kveld.
Dennan dagen har gått fort, den har vært fylt med småtteri egentlig.
Modern har fått litt hjelp i huset, vi har flirt så tåran rant, vi har besøkt kirkegården.
Ikke så mye som kreve så mye energi, men det har fylt opp en dag.
Alle de små tingan som ga denne dagen kanta av gull.

Været har vært så fint i dag, da gjør det ikke nåkka om skyan har lagt sæ over det meste av himmeltaket no i kveld.
Det e fyr i ovnskroken i stua, tv står på og lage litt bakgrunnsstøy, og på kjøkkenet høre æ lyden av ho som lage kveldskosen.
Salat, med brød tell.
En sånn dag får breie kanta av gull.
Det e ingen selvfølge å få sånne daga.

De siste dagan har vært sånn, alt førr at man får ha sine nærmeste rundt sæ.
Det e godt.
Så godt at æ lage flere hverdagsperla som æ trer på livs-tråden min.

Det hende at æ kjenne på det å være aleina.
Ikke sånn singel-aleina, men aleina.
Endelig så har æ følt på det å ikke ha nån som kreve hverdagan, ingen som skal kjøres, bringes, eller tas vare på i hverdagslivet.
Den følelsen e bærre sånn passe etter så mange år der ungan og familie har vært det som sku prioriteres.
det mangle en vegg, men i perioda så lure æ på om ikke endel av taket blei borte også.
Æ føle mæ litt naken på en måte...
Takk og pris at æ sjelden og aldri føle mæ ensom, men aleina?
Æ føle mæ mest aleina når æ savne ungan.
Heldigvis e de  flink å gi mæ små bita av hverdagan sine, hver på sin kant.
Det e godt å se at den ene kose sæ i godt selskap, man e aldri så stolt som når den andre får gode karaktera på en prøve, det e gull i hverdagen når den tredje ringe førr å fortelle ka han bruke en fredagskveld tell.
Aleina, men ikke ensom.
Sant å si så e æ no ikke så ofte aleina heller.
Det tar lang tid å ramse opp alle mine velsignelsa i livet, det blir mange navn.

På en sånn kveld som i kveld, da kan æ skjønne at modern gjør sæ mange tanka her attmed
bordet.
Her e ett godt sted å være.
Livet e..