Nødskriket i Lødingen

Her i vinter så kunne det høres ett førrferdelig hyl i Lødingen.
Eller, egentlig så kom det fra Kåringen.
Der bor blandt anna min kjødelige mor.
No e saken den at ho har førr vane å gå i tøfla, eller slippersa, eller bærrføtter..
Alt som e glatt under kroppen på ho.
Sånn rett i påskesvingen så hadde det da snya endel ute.
Og uttaførr veggan har ho en veranda.
En skikkelig glatt og fin veranda.

På øversia av huset e det en liten bakke, og på ei lita flata oppom der e det ganske slett, så oppå der står da hundgården.
Mellom huset og hundgården e det stort sett stein og grus, og sand..
og så kommer da platten og veranda når man ska inn.
Husets frue sku da ut og berge inn bikkja, en fin liten sak med det velklinganes navn caro, en sånn grå sak som e kjekk å ha under elgjakta.
Elghundan e da rask tell beins, og han her e ikkje nå unntak.
Men dennan gangen va han førr treg...

Frua stiltra sæ opp i hundgårn, slapp ut bikkja som tok sine sedvanlige runda rundt huset, mens ho stiltra sæ på svinglatte tøfla ned mot huset.
Nævnte æ at det va glatt ute??
Sny, is, bakke, glatte tøffla..
I det ho va NESTEN kommen sæ velberga inn på platten, der sklei det ut føtter i alle retninga, føtter og arma veiva i alle retninga, og modern gikk ut i en spagat som va ho Nadia Comanechi verdig!!
Naturlig nok så veiva ho med hendern førr å berge hund, sæ sjøl, platting og ikkje minst tøfflan,
så ho greip tak i det som va nærmest, nemlig bikkja!
Problemet va bare at bikkja sto med den gærne enden mot ho..
Det vil si at ho grafsa tak etter den enden som logra...

No kunne det her ha endt bærre godt, men på en eller anna måte sto da bikkja litt urolig, så det einaste ho fikk klepe sæ fast i, ja det va det einaste som dingle på en hannhund..
Primalskriket fra kåringen kan enno høres oppi fjellan her..
Ja ja, ho mamma berga lårhalsan, og tøflan..
Bikkja berga stellet sitt heldigvis, men enno no, såpass lenge etterpå så vil han ikkje snu ryggen tell ho!
Ho har heldigvis fått sæ nye tøfla, og tell høsten skal æ legge kjettinga på dem, førr å berge bikkja.
Sant å si så trur æ bikkja e enig!!