Det e en sånn dag, en sånn dag som tankan får fly høyt.
Av og tell så flyr dem gjennom ett tett kratt nede ved bakken også, det skal innrømmes.
En sånn "ikkenåkkastress"-dag...
Æ skal tasse litt rundt har æ tenkt.
Æ lese avis, og kjenne det stygge dyret som æ kalle førr "vinter-redselen" røre på sæ.
Det styggeste dyret æ vet om.
Det e svart, raggat, og har bare ondt i sæ, og sprer kun redsel og smerte.
Foreløbig så har det bare løfta på hodet, og ser på mæ med ett gult, litt foraktelig blikk.
Dette dyret kommer frem kun på vintern, og da særlig i desember.
Vintern bringe med sæ gammel skrekk, gammel redsel førr at det skal gå galt...
igjen.
Alle andre kalle dyret førr "brann".
I dag i avisen så ser æ dyret har rørt på sæ flere plassa.
Og i Lofoten så har det herja som det sjøl vil, med tap av menneske-liv som resultat.
Æ hate det dyret! INDERLIG!
Vi e så opphengt i å kose oss, det skal tennes lys, det skal fyres, ekstra lys står på ute og inne.
En kos med en svakt bitter smak bak i munnhula..
Æ håpe dokker gjør mæ den tjenesten å sjekke røykvarsleran, sjekk no ledningan av og tell, og førr guds skyld, gå aldri fra ett tent lys.
La mæ få ei god og fredelig førjuls-tid, og ei rolig jul.
Æ har INGEN å miste, ikke en eneste en.
Tru mæ, dokker vil ikke bli kjent med skrekkdyret!
La vettet få overtaket, bruk fornuften.
Det blir like mye kos om man redusere på brannfaren, tru mæ.
Livet e..
la det få være akkurat det, ett liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar