En vanlig dag i desember?

Det grubles på høyt plan..
Om det fins nåkka så enkelt som vanlige daga i desember.
Vel, æ tvile!
Det e brukt litt tid her tell å tasse rundt i gatan, og æ registrere at også i en liten by ved kysten av Sverige e det antydning tell hysteri.
Æ orke ikke å beskrive massehysteriet i Umeå på lørdag...
Gudbedre..

Så sitt man her da, på en mandag, og gruble litt over livet sånn generellt.
Tankemønstran e under en snu-prosess, og ikke det enkleste å få inn.
Æ tenke over gjøremål, ser på prioriteringa, og ser at det e ikke nåkka som e ett "MÅ gjøres".
Uansett korr mye æ sku ønske at det va annerledes, så har æ bare to arma, og døgnet har bare 24 tima.
Så det e nok en gammel uvane som må bort, den som si at alt går, hvis man jobbe dobbelt så fort og dobbelt så mye.
Her butte det mot.. enno ei stund.

Det e snø ute no.
En grå vinterhimmel, små snøkorn i lufta, og det e hvitt på bakken.
Når man kommer litt uttaførr kjerna av denne lille byen så dukke grantrærne opp.
De e kledd i hvitt, og det e en egen ro over dem.
Det e som om de står og dorme..
En lett vintersøvn, ubevegelig og stille.
Der de står tett blir det små hulrom under grantrean, de nederste greinan lage ett skjold mot sneen.
Korr enkelt e det ikke å se førr sæ dyran i skogen finne ly under en sånn granlegg..
Lyden av en fuggel som nesten aldri høres hjemme skjære gjennom lufta, skrikan tell kaia.
Sjura e mer sjelden her i forhold tell kaia.

Vel, æ tasse rundt når æ føle førr det, og registrere det som e rundt mæ.
Livet e..
også å ikke føle førr mye på alt samtidig.