Mange vet at æ slit med jula, med desembern i det hele tatt.
Det e nån som spør om korrdan æ orke jul, nån spør om det vil bli bedre.
Æ kan ikke anna enn å være ærlig.
Nei, jula, og desember blir aldri det samme.
Men man lære sæ å leve med, å leve med alle som glede sæ, å leve med hysteriet.
Vi som har ett litt anna forhold tell denne måneden, vi trekke oss litt tellbake og vet ka som egentlig betyr nåkka.
Fremdeles så føle man på savn, på sorg, på det som ikke e så lett.
Jula e ikke bare herlighet og glede førr alle.
Det e menneska man e gla i som slit med sykdom, alvorlig sykdom.
Alt æ kan gjøre e å rekke fram ei hand og si:
"det blir ikke bedre, men det blir enklere å leve med"
Desember e en måned som førr min egen del e prega av savnet, etter nære og kjære.
Men, siden æ e blitt klassifisert som verdensmester i å skyve den biten tell sides, så har julestria fått overskygge mye av det indre livet i foregående år.
I år tar æ frem det indre livet, det som har vært ekstra tungt å vanskelig før om åran.
Likevel, det fins ting som ikke æ e klar førr å se i øyan, det fins sorga som e så stor og sår at æ våge ikke å løfte dem frem.
Orke man jula likevel?
Ja, man orke det man må...
Man orke å gå gjennom dagan førrdi det e sånn verden e.
Man orke, fordi æ e ikke aleina om å ha det vanskelig.
Og æ orke, førrdi det e en som orke å være her førr mæ, en som ikke rygge førr det tunge.
En som ikke får panikk og stikke av når æ rote rundt i grumset.
Jula e ikke langt unna.
Det e den 20 desember, og om to daga så e det igjen en merkedag, en dag æ helst vil bare la være å stå opp.
Æ skal tenne ett lys uansett korr ondt det gjør og korr vond dagen blir.
En liten gutt fortjene å ha lyset tent den dagen, sjøl om æ ikke får satt det på grava.
Æ tenne lys førr ei bestemor også den dagen..
Så kan æ trekke pusten litt før æ tenne lys førr ei søster på julaften..
Jo, det e sårt.. hvert eneste år.
Men som æ har sagt, det blir bittelitt enklere å leve med, etter hvert.
Du e ikke aleina som slit, æ e ikke aleina..
Ei fattig og hul trøst, ikke sant?
Livet e..
også med tente lys.
Men, siden æ e blitt klassifisert som verdensmester i å skyve den biten tell sides, så har julestria fått overskygge mye av det indre livet i foregående år.
I år tar æ frem det indre livet, det som har vært ekstra tungt å vanskelig før om åran.
Likevel, det fins ting som ikke æ e klar førr å se i øyan, det fins sorga som e så stor og sår at æ våge ikke å løfte dem frem.
Orke man jula likevel?
Ja, man orke det man må...
Man orke å gå gjennom dagan førrdi det e sånn verden e.
Man orke, fordi æ e ikke aleina om å ha det vanskelig.
Og æ orke, førrdi det e en som orke å være her førr mæ, en som ikke rygge førr det tunge.
En som ikke får panikk og stikke av når æ rote rundt i grumset.
Jula e ikke langt unna.
Det e den 20 desember, og om to daga så e det igjen en merkedag, en dag æ helst vil bare la være å stå opp.
Æ skal tenne ett lys uansett korr ondt det gjør og korr vond dagen blir.
En liten gutt fortjene å ha lyset tent den dagen, sjøl om æ ikke får satt det på grava.
Æ tenne lys førr ei bestemor også den dagen..
Så kan æ trekke pusten litt før æ tenne lys førr ei søster på julaften..
Jo, det e sårt.. hvert eneste år.
Men som æ har sagt, det blir bittelitt enklere å leve med, etter hvert.
Du e ikke aleina som slit, æ e ikke aleina..
Ei fattig og hul trøst, ikke sant?
Livet e..
også med tente lys.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar