Men herrefred da..

Æ blir så lei.. og frustrert.
La mæ få lose dokker gjennom ei vakt på jobb.
I dag kan æ jo ta ei nattevakt.

Æ kommer på kvelden, og kanskje, bare kanskje har brukeran lagt sæ.
Denne kvelden så satt enno 4 støkka oppe.
Altså så va 4 i seng.
Kari hosta og snufsa, Anna va våken og arg og ville ikke legge sæ, Per ville heim, og Sonja va forvirra.

Alle 4 e kraftig dement.
Og om 10 minutta så går kveldsvaktan heim, og æ blir aleina fram tell 7 om morran.
Herre, gje mæ styrke...

Rapport blir gitt, og så e æ aleina.
Æ starta med  å koke kakao og smøre nån brødskiva.
Slår av tv, dempe lysan, dra ned persiennan.
Det lukte litt uggent rundt en beboer..
Sonja, ska vi gå oss en liten tur??
Heldigvis, ho e med på den.
Og mens tre stk sitt å kose sæ med kakao og brødskiva så får æ lirka ho Sonja inn på badet hennes, bytta, vaska og lirka ho tell senga.
Der sitt ho på sengkanten og gumle skiva si , og e fornøyd.
One down, 3 to go.

Larm på 1 salen, det e fallrisk, og æ går dit, eller, småspring..
Tissnødig?
Klart du ska få hjelp!
Klar med toalettbestyr, og hjelp i seng.

Kari hoste enno.
Hostesaft, litt te med honning, og ett teppe over skuldran.
Ho kan få vente litt.
Per e blitt urolig, og lei sæ.. tåran renn ned kinnan hannes.
Æ sitt med han ei stund, trøsta, stryk over ryggen, hjelpe han med siste dråpan kakao, og får så lirka han inn på hannes rom.
Vi e enig om at han kan ligg på senga og kvile sæ ei stund, tell æ kommer tellbake.
Lysan dempes, og døra på gløtt så han ser mæ.

Inn tell Sonja, får ho i senga, balla på ho, opp med grinda, gulvlarmet aktiveres, og lista mæ ut etter en klem med innlagt smulefaktor e mottat.

Æ e pissnødig..
Det får vente.

Anna... ho vil ha ei brødskiva tell.
Det får ho, og no e humøret litt bedre.
Æ ane ei løsning, ho va sulten..
Og mens Anna et skiva si, så får æ Kari inn på sitt rom, får bytta bleia, ny nattkjole, og får lille kroken i seng.
Ho vil ha det mørkt, så alle lys slukkes, gulvlarmet på, og æ sjekke tempen hennes før æ går.
Ho e varm..
Note to self, ring sykepleiern.

Så Anna.
Her kan man ikke stresse.
Æ sitt i sofaen attmed ho, vi titta i ei barnebok om dyr, mens æ venta på gjespen som burde komme snart..
Himmel, æ e pissnødig fremdeles..
Det larme hos Per.

Æ forsikre Anna om at æ e straks tellbake, og titta inn tell gubben.
Heldigvis va det bare teppet som hadde sklidd ned i fotenden, alt i orden.
Tellbake tell Anna.

No e ho mett, og trøtt, og lar sæ lirke inn på rommet sitt.
Ikke på badet, nei??
okei, vi skjit i tannpuss i kveld.
Dama sitt på sengkanten, og har ett klart øyeblikk.
Ho e redd, og vet ikke korr ho e, korr e gubben, og ungan?

Æ lyg.
Gubben e så forkjøla, han ligg oppe på loftet førr å ikke forstyrre ho, og ungan sove over hos mormor..
Fornøyd med forklaringa, så legg ho sæ ned, får en klem, og ei forsikring om at æ skal sove hos ho i natt.
Æ må bare rydde i kjøkkenet først..
Ho lægg sæ førr å sove, og æ lista mæ ut.

Herrefred æ må på do..
Ringe en av de andre nattevaktan på ei anna avdelig, du må komme å være her, æ må på do!!
De to minuttan kjennes som to tima...

No e klokka nesten halv 1 på natta.
Avdelinga skal vaskes, det skal gjøres klart tell frokost, og æ må notere ned medisin, ringe sykepleier, og sjekke alle beboeran minimum en gang i timen, samt svare på alle larman.

Og ENDELIG!!!
Æ får gå på do!!
Lykke!!

Æ hadde 60 larm den natta der..
Altså at gulvlarman blei aktivert av beboern.
Æ va på do den ene gangen.
To gulv blei vaska.
Og sykepleiern blei tilkalla to ganga.

MEN, æ fikk mange klemma.. æ flira litt... æ rakk en kaffetår.. og når dagvakta kom på jobb så va tre av beboeran stått opp, vaska, påkledd og klar førr dagen.
Og æ va pissnødig igjen.

Vær ikke så snar tell å klage på personalet på hjemman.
De gjør sitt beste.
Både natt og dag.

Livet e. ei natt på ei demensavdeling..