Motorhavari på Hurtigruta og store bølga

Vi har en båt.
Eller båt og båt, det e en engelsk elvebåt, som egentlig e beregna tell akkurat det.
Den ser ut som en nåkka forvokst kano.
Flat botten, sitteplass tell en 3-4-5 menneska, og med flyteelement på yttersia, altså så ska den i teorien ikke synke.
Hurtigruta kan padles, eller roes, eller seiles, og man kan bruke en elmotor.
Alt vel så langt.

Vi for på ferie.
Eller, æ lukka øyan, putta fingern på kartet og bebuda: Dit ska vi!
Dagen etterpå for vi på ferie.
Man skal ikke planlegge førr mye, syns æ.
Det syns ikke han.
Men vi pakka ihop og dro.


Sørigjønna så havna vi ved en sjø.
Idsjøen, førr de som e kjent...
Vi hadde to daga med kjempefine forhold, sol, ingen vind, og null bølga.
Vi fisla rundt på sjøen og kosa oss glugg!
Tredje dagen....
Han skya over og va litt vind, men ut sku vi!
Vi hadde jo Hurtigruta!
Og ut for vi...
No har æ førr vane å få ut bruket så fort som mulig, æ skal ha fisk.
Dorge e greia!

Og mens vakkergubben styra skipet, så blåste det på enno litt mer.. og bølgan begynte å bli ganske krapp..
Æ sitt vanligvis framme i "baugen",
Ikke videre smart.
Hurtigruta har ca 30 cm klaring fra vatnet tell ripa,
Så æ vart temmelig blaut på det æ sitt på, nemlig akterskottet.


Etter en liten kilometer nedover sjøen, så va han faktisk begynt å gå kvit utpå sjøen, så æ bebuda at vi kanskje sku hold oss i nærheta av land.
Sånn førr å slippe å teste om hurtigruta tok en Titanic.
Som sagt så gjort..
Bruket mitt va enno ute.. og æ trudde det va laaaangt bak motorn.
EH.. nei...

Først ser æ vakkergubben får "uttrykket" og så hør æ bannskapen..
bruket satt fast i motorn.
Ka gjør man?
Æ leta fram ei åra, og padla oss mot land.
Innved land va det ingen store bølga så æ tok sjansen på å stå i båten.
Og med dødsførrakten lysanes ut av øyan så kasta æ mæ fram i mot ei bjørk, og klora mæ fast!
Mens æ sku holde båten på plass med føttern..
 Man kan si at det va en opplevelse av de sjeldne..
Bjørka svaia i vind, båten gynga i bølgan so kom rullanes, og æ tviholdt i bjørka, med ræva rett ut, rett i knean og sleit førr å holde båten rett..
Og bak der satt vakkergubben og glisa...
Æ sa ikke så mye..
Men han va ganske kjapp å få opp motorn, og å få opp vasen i propelln..

Det va temmelig godt å få sleppe taket i den bjørka ja...
vi snudde hurtigruta og satte nesen mot land etterpå.
Enn så lenge så søkk ikke hurtigruta i teorien, men æ love at man blir våt bak når det blås, og vi har lært at vindskjeive bjørketrær e god som nødfortøyning.

Livet e.. ei bjørk i nøden!