Trappekaos igjen..

Min kjære datter ba om det..
Historia om det siste stupet mitt.
Vel..

opp i bekkmørtna om morran, ikke sant?
Når man kraup i seng så låg vel temperaturen omtrent på null, eller nåkka sånt.
Vel, æ gjorde som æ bruke på morran, morrabestyr, morrakaffe og det nærma så avfart.

Æ såg jo at det va blitt kaldar ute, men va ganske fornøyd med å ha huska å plugga i motorvarmeren om kvelden.
Vi har då en kontakt ute på veggen, så det va bare å parkere ganske nært den.

Klokka va blitt ca litt før sju, og skoen vart tatt på, den tjukke varme jakken, og æ va klar!
Ut på verandaen, på med ryggsekken over eine skuldra og så åpna æ verandadøra..
skyvedør...
Og tok steget ut på første trinnet.

So far so good..
Så løfta æ uheldigvis fot nr to.
Totalt idiotisk!
Mens æ va opptatt av alt mulig anna så glemte æ å se på trapptrinnan..
Enno meir idiotisk!
Førr med ett så låg æ i vannrett stilling, i lufta, som ett kryss, med en skreiv ryggsekk som dingla, bilnøklene i eine handa, og klora mæ fast i skyvedøra med andre handa.
Det va da æ skjønte at no går det ulitte gale her.
Det som går opp, ja, det må komme ned.

Og det gjor det.
Ikke med ett smell, det va meir en sånn smokklyd..
ryggsekken tok av førr verste smellen i ryggen, men skulder, albua, og ikke minst akterskottet fikk sæ en trøkk 16 som det sto respekt av!
Men, æ berga brillan!

I førrfjamselsen så klarte æ å plassere kroppsdelen der de sku være, stabla mæ på føttern, og svor og bantes fram dagslyset og to grader ekstra varme på gårdsplassen.

Ryggsekken blei retta litt på, og bilnøklene sjekka, og så sjekka æ skaden.
Trappa va uskadd...

Æ hinka mæ fram tell veggen og sku ha laus ledninga tell motorvarmarn..
Det tok mæ tre røskan tell før at æ forsto at det gikk kanskje lettar å bruke den arma æ IKKE hadde ondt i.
Og med ledninga sånn laus fra veggen så va det bare frampå bilen igjen.
Æ fortsatte å røske tak.. akkurat, med den arma æ hadde ondt i.

Det tok ei stund å få hauet tell å fungere..
Heldigvis så starta no hvertfall bilen.

Æ jobba førr halv maskin den dagen.
Og trappa ska byttes ut, så snart som mulig!

Livet e.  . også ei ondskapsfull tre-trapp!