En lapp på bordet

Æ kom fra jobb i går, og fant en lapp på bordet.
En sånn som informerte om at "e gått førr å fiske,  vi snakkes"-lapp.
Og da skjønte æ at æ hadde gjort nåkka rett.
Æ har sjøl vokst opp sånn, når man dro nån plassa, og ingen andre va hjemme, så skreiv man en lapp og sa ifra om korr man va dratt.
Det kalles å vise hensyn.
Og det kalles omsorg.

Det å vise hensyn mot andre, så ingen treng å engste sæ.
Så lite skal det tell, en liten lapp på ett bord..
I disse mobiltider så e det vel meir vanlig å sende ei melding, men likevel, den lappen fikk mæ
tell å innse at takket være min egen oppvekst, lenge før mobilen va tell, så har ungan lært en god ting.
Nemlig å si fra korr dem va, på en enkel måte.
Og det kan æ kjenne at det e en god følelse.
Det gjorde godt på alle måta..

En søndag med sine egne ord

Denne dagen har hatt sine egne ord.
Den snakka stillferdig no når det e kveld.
Nordlandet har kveld, en sånn kveld som har dis i fjellan, og sol..
Den starta med en god bris, med fugla som krevde sin plass i det store bildet, den starta med sola.
Morrabris og morrasol, på en søndag, det e ikke å forakte.
Ikke i min lille verden hvertfall.
Dagen forsvant i jobb, dog så va det igjen en trivelig dag i så måte.

Sola har vandra over himmeln, den tok runden og fikk lyse opp overalt.
No heng ho lavere, har ikke samme krafta som tidligere.
Likevel så kan vi enno se den etter midnatt, den kreve også å få oppmerksomheta,
sjøl om det også e på den stillferdige måten.
Naturen e sjelden høgmælt, den kviskre mer enn den rope på denne tia av året.
Nede i fjæra klukke det i bølga mot land, det suse i tang, småbølga lage lyd mot båtan her nede.
I ny og ne e det en småbåt som drar ut..
Seint en søndag kveld så virke det som om Nordland e litt sliten etter en lang dag.
 Det e stille..

I det lille hjørnet som æ sitt i e det stort sett fred og ro.
Æ lytte tell dagen, høre den kviskra, kjenne den e blitt kjølig.
Likevel, det e håp så lenge insektan danse i kveldslyset, så lenge sola kreve å få lyse opp en kveld førr oss.
Æ håpe på fleire sånne kvelda, der æ kan lytte tell dagen, og svare med at:
Livet e...

Så inderlig godt..

Æ sitte her, en tidlig lørdags morran, og nyt lyden av en kropp som e urolig i senga.

Morralyda..

En sønn e kommet heim tell nord.

Og tru mæ, det gledes!! 

Følelsen av å vite at æ ska få ha han ilag med mæ i ett par-tre uka e go, helt inn i margen.

Antagelig så kommer æ tell å ønske han ditt peppern gror tell slutt, det e trangt og man må være smidig i ei vogn..

Men i dag?

I dag e det bare godt.

Stakkar, han har mye han skal lære siden han skal jobbe her oppe mens han e her, det blir stritt, vet æ.

Men sånn e livet.

E han sønn tell mor si så tar han ei utfordring.

Det e veldig stille ute, enno ligg det skya over her, enno ser vi ikke sola, men æ trur den kommer.

En sånn god morran e det.

En sånn dag som æ like e i emning, med mye å gjøre, mange balla i lufta, og det skal gis opplæring som huskes.

Korr mange tima det blir jobb i dag ane æ ikke, men uansett så kan ikke dagen bli anna enn god.

Håpet, trua og magefølelsen si det hvertfall.

De neste ukan skal æ kose mæ med snorking, skravling, æ ska irritere mæ over rot, støy og skittentøy,

Og om æ e heldig så får æ kanskje servert ett gourmet-måltid eller to.

Kokke-glunten e kommet heim tell mor si, og denne gangen får ho se han mer enn en halv time.

Det gledes!!! 

Stort!! 

Sol og vind i juli

Akkurat no e det ikke så mye meir æ ønske mæ førr dagen.
Det å glede sæ over nåkka så enkelt e det som telle.
Nordland ligg bada i sol, det e blått, det e grønt, og det e farga av blomster.
Trærne får ett svakt skjær av sølv når de bøye sæ førr vind, det samme får gresset.
På lik linje med at man ikke kan se vind, kan man ikke se det man føle førr dettan landet vi bor i.

Gleden min over alt som e godt, gleden over å snart få se en sønn igjen, gleden over å ha en jobb..
Jo, på sånne daga som i dag så hoppe æ glatt over det som ikke e helt hundre prosent..
Æ ønska mæ en dag, en sånn dag, og fikk det.
Velsigna e vi som får dele den biten av landet i godt vær og sol!
Livet e..
godt.

Huffda..

Æ har en sånn dag.
Ei natt der søvn va nåkka som nekta å komme før langt ut i de små timan.
En bitteliten titt i speilet si at det vises..
Antagelig må det endel koppa med Ali kaffe tell førr å reparere dennan gruffen.
Heldigvis har æ ikke mista humøret!
Håret e i en sånn tilstand at det friste mest å bare klippe det pinnekort, mindre å irritere sæ over..
Posa under auan på str med en middels plastpose fra butikken, og rynkan skrik mot mæ: Vi e ikke bare farts-stripa!
Altså, en sånn dag..

Resten av skroget nekte æ å se på..

I dag e det sommer.
En sånn dag der himmeln e blå og de einaste skyan man ser e sånne små stripe her og der.
Sola lyse opp, og det blir muligens litt varmere etterhvert.
Mæ sjøl e det mulig å gjøre litt med, sånn førr å rette opp de verste skadan.
No e det sånn, at det fins ting man kan gjøre nå med, og det fins ting som e uoppnåelig.
En sånn "huffda"-dag e det mulig å rette opp.
Håpe æ... :)

Egentlig så har æ ikke lov å huffe så mye, det e mer å glede sæ over no førr tia, enn det e å gråte over.
Etter å ha opplevd en tidlig sommar med smerta rundt blodpumpa, sykehus og anna tull, så e gleden stor over at helsa e grei.
Ingen betennelse som ligg å murra i skuldra og albua, og bare det e en nytelse.
Dagan går ikke, de kommer, og det hende de har det travelt.
Sånn e det bare.
En sommerdag i begynnelsen av juli e også en sånn dag, den kommer siganes, med gruff, å huff, og en påminnelse om at vi ikke skal ta alt som en selvfølge.
Den e også en påminnelse om å nyte alt det som e verdt å nyte, det å lage nye perla på livskjedet.
Denne dagen kan bli en sjeldent fin dag, om æ bare lar den få lov tell det.
Kanskje møte æ enno flere flotte menneska, ikke sant??
Så akkurat no, så titta æ bort på speilet, geipe litt, og tenke at det der??
Det skal man få gjort nåkka med.
Ali kaffe fikse det meste, bortsett fra gjenstridig hår..
Det må man fikse sjøl. :)

Kom sommarkveld, ja, kom sommarkveld..

Det hende at en sommarkveld e sjeldent fin, sjøl om ikke sola e oppe.
Ikke e det spesielt varmt ute heller..
Skyan e ganske høgt oppe, men det regne litt.
Men havet e så vakkert..
Floa e på det høyeste, og nede på berget lukte det hav..
Salt, kjølig sommerhav.
Bukta ligg nesten blikkstille, og regnet laga små ringa i vannet..

Den før omtalte tjelden står lengre bort, og vente tålmodig på at sjøen ska trekke sæ telbake.
Og borte i lia hørte æ en gjøk som ikke har tatt kveld enno.
Ute e det knott og mygg som regjere, spesielt knotten.
Det bit overalt såsnart man stikk hodet ut av vogna, typisk når det e vindstille.
Aller øverst i fjæra ligg det nån brune tangklasa og vaie i vannet..
Dem lage lyd, men man må helt inntil havet førr å høre dem.
Havet e ikke lydlaust, det klukke, hviske, mumle og i kveld lage det sus i tangen.
Æ takke førr en fin dag, med sol, vind, regn og litt varme.
Og æ takke førr en kjølig sommarkveld med lyd fra havet.

Søndags morran 1 juli

Det e morran, og foreløbig så søndage æ..
Det e grått ute, skyan heng sånn litt nedpå åsan her, men æ har ett håp førr dagen likevel.
1 juli...
Midt i sommern og midt i livet..
Det e litt godt.
Hver dag som kommer så blir man litt klokere, æ nyte dagan, og det livet byr på.
Det e ikke de store tingan som skjer, men det e grunnfesta i mæ å leve i øyeblikket.

I dag skal æ på jobb, det vil bli travelt, det vil bli litt stress, og det blir garantert mye fliring.
Sånne daga må bare omfavnes, bli perla på kjedet mitt.
Kanskje blir ikke denne perla av en dag av de største, men ho vil ikke stråle nå mindre av den grunn.
Å stå opp før de fleste andre på en søndagsmorran e ikke så dumt, det e dørge stille her på plassen.
Kun fuglan holde morrakonsert, og nede ved båtan e det en måse som har tatt oppstilling på en båt.
Han ser nåkka ettertenksom ut..
Sjøen ligg nesten i flo-målet, men det e synd å si at det e blikkstilla.

I kveld, etter jobb, da trur æ at æ skal bevilge mæ en lang dusj, og ett lite glass med nå rødt i.
Om flaksen e på mi sia så e det blitt litt sol, om ikke, ja så får æ kose mæ sjøl om det e litt regn.
Når æ titte ut no, ja så ser det ikke så aller verst ut.
Naturen strutte av liv, det bugne med grønt, til og med fjellan pynte sæ med skjørtan sine av grønt.
La så være at det skimtes nån hvite flekka her og der, æ trur de e der førr å minne oss på at vi må nyte sommern mens vi har den.
Tjelden e i fjæra her i dag også, han e så vant tell mæ no at han gidd ikke stikke av når æ e ute, han vet æ ikke forstyrre han.
Det e kun en ting som mangle her nede, og det e ærfuggel.
Æ savne ærfuggeln.
Men, men..
Ikke engang æ kan få alt æ ønske mæ bestandig.

Æ håpe fra hjertet at alle får en fin dag, at vi alle gjør mest mulig ut av den, og at fleire
kan si tell sæ sjøl i kveld at:
Livet e..
:)