Søndags morran 1 juli

Det e morran, og foreløbig så søndage æ..
Det e grått ute, skyan heng sånn litt nedpå åsan her, men æ har ett håp førr dagen likevel.
1 juli...
Midt i sommern og midt i livet..
Det e litt godt.
Hver dag som kommer så blir man litt klokere, æ nyte dagan, og det livet byr på.
Det e ikke de store tingan som skjer, men det e grunnfesta i mæ å leve i øyeblikket.

I dag skal æ på jobb, det vil bli travelt, det vil bli litt stress, og det blir garantert mye fliring.
Sånne daga må bare omfavnes, bli perla på kjedet mitt.
Kanskje blir ikke denne perla av en dag av de største, men ho vil ikke stråle nå mindre av den grunn.
Å stå opp før de fleste andre på en søndagsmorran e ikke så dumt, det e dørge stille her på plassen.
Kun fuglan holde morrakonsert, og nede ved båtan e det en måse som har tatt oppstilling på en båt.
Han ser nåkka ettertenksom ut..
Sjøen ligg nesten i flo-målet, men det e synd å si at det e blikkstilla.

I kveld, etter jobb, da trur æ at æ skal bevilge mæ en lang dusj, og ett lite glass med nå rødt i.
Om flaksen e på mi sia så e det blitt litt sol, om ikke, ja så får æ kose mæ sjøl om det e litt regn.
Når æ titte ut no, ja så ser det ikke så aller verst ut.
Naturen strutte av liv, det bugne med grønt, til og med fjellan pynte sæ med skjørtan sine av grønt.
La så være at det skimtes nån hvite flekka her og der, æ trur de e der førr å minne oss på at vi må nyte sommern mens vi har den.
Tjelden e i fjæra her i dag også, han e så vant tell mæ no at han gidd ikke stikke av når æ e ute, han vet æ ikke forstyrre han.
Det e kun en ting som mangle her nede, og det e ærfuggel.
Æ savne ærfuggeln.
Men, men..
Ikke engang æ kan få alt æ ønske mæ bestandig.

Æ håpe fra hjertet at alle får en fin dag, at vi alle gjør mest mulig ut av den, og at fleire
kan si tell sæ sjøl i kveld at:
Livet e..
:)