Huffda..

Æ har en sånn dag.
Ei natt der søvn va nåkka som nekta å komme før langt ut i de små timan.
En bitteliten titt i speilet si at det vises..
Antagelig må det endel koppa med Ali kaffe tell førr å reparere dennan gruffen.
Heldigvis har æ ikke mista humøret!
Håret e i en sånn tilstand at det friste mest å bare klippe det pinnekort, mindre å irritere sæ over..
Posa under auan på str med en middels plastpose fra butikken, og rynkan skrik mot mæ: Vi e ikke bare farts-stripa!
Altså, en sånn dag..

Resten av skroget nekte æ å se på..

I dag e det sommer.
En sånn dag der himmeln e blå og de einaste skyan man ser e sånne små stripe her og der.
Sola lyse opp, og det blir muligens litt varmere etterhvert.
Mæ sjøl e det mulig å gjøre litt med, sånn førr å rette opp de verste skadan.
No e det sånn, at det fins ting man kan gjøre nå med, og det fins ting som e uoppnåelig.
En sånn "huffda"-dag e det mulig å rette opp.
Håpe æ... :)

Egentlig så har æ ikke lov å huffe så mye, det e mer å glede sæ over no førr tia, enn det e å gråte over.
Etter å ha opplevd en tidlig sommar med smerta rundt blodpumpa, sykehus og anna tull, så e gleden stor over at helsa e grei.
Ingen betennelse som ligg å murra i skuldra og albua, og bare det e en nytelse.
Dagan går ikke, de kommer, og det hende de har det travelt.
Sånn e det bare.
En sommerdag i begynnelsen av juli e også en sånn dag, den kommer siganes, med gruff, å huff, og en påminnelse om at vi ikke skal ta alt som en selvfølge.
Den e også en påminnelse om å nyte alt det som e verdt å nyte, det å lage nye perla på livskjedet.
Denne dagen kan bli en sjeldent fin dag, om æ bare lar den få lov tell det.
Kanskje møte æ enno flere flotte menneska, ikke sant??
Så akkurat no, så titta æ bort på speilet, geipe litt, og tenke at det der??
Det skal man få gjort nåkka med.
Ali kaffe fikse det meste, bortsett fra gjenstridig hår..
Det må man fikse sjøl. :)