En lapp på bordet

Æ kom fra jobb i går, og fant en lapp på bordet.
En sånn som informerte om at "e gått førr å fiske,  vi snakkes"-lapp.
Og da skjønte æ at æ hadde gjort nåkka rett.
Æ har sjøl vokst opp sånn, når man dro nån plassa, og ingen andre va hjemme, så skreiv man en lapp og sa ifra om korr man va dratt.
Det kalles å vise hensyn.
Og det kalles omsorg.

Det å vise hensyn mot andre, så ingen treng å engste sæ.
Så lite skal det tell, en liten lapp på ett bord..
I disse mobiltider så e det vel meir vanlig å sende ei melding, men likevel, den lappen fikk mæ
tell å innse at takket være min egen oppvekst, lenge før mobilen va tell, så har ungan lært en god ting.
Nemlig å si fra korr dem va, på en enkel måte.
Og det kan æ kjenne at det e en god følelse.
Det gjorde godt på alle måta..