Skrekk og gru del 2!

Det forrige innlegget fikk jo da enda fleire historia fram i lyset.
Vi e fremdeles inne på temaet dass-tømming.
Og av en eller anna grunn så blir det bestemt påstått at det dreie sæ om samme vedkommende som sist omtalt.
Heldigheta e at akkurat det slepp æ å ta stilling tell, æ bærre førrtell det æ fikk servert.
På ny hadde da samme(?) menneske vært på campinghelgetur.
Og fyllt opp den samme (håpe vi) porta pottien.
Som da måtte tømmes...
Den samme tømmestasjon va da ganske utsatt tell.
Men denne gangen uten klor..
Historia e nemlig den at ute på stasjonsveggen sto ett oppslag om at tanken va full!
Over ett tanklokk i asfalten sto en bukk, førr å stenge av plassen.
Det va da ikke i nærheten av nå form førr hindring førr ei fortvila sjel som måtte tømme dass!
Historia fortell at vedkommende hadde lurt lokket av portaen, lokket av røret i veggen, mens tanken va at
det va sikkert enno litt plass i røret.
Som e litt oppe på veggen..
Portaen hadde blitt tømt i samme farta som en mage etter en kilo svisker, nemlig med lynets hastighet.
Men, så hadde ting begynt å skje...
Mens vedkommende hadde skrudd på lokket tell portaen, så va visst ansiktsutrykket blitt litt merkelig,
hodet hadde vridd sæ i alle retninga, og øran va blitt lang og spiss.
Det hadde bobla i røret i veggen..
Det hadde bobla og tyta opp rare ting i rista under krana..
Det hadde bobla nå veldig under kumlokket i veien, og så begynte det å tyte frem rare ting der også!
Da va det at vedkommende hadde tatt en reprise på forrige gang!
Portaen inn i bilen i ei fantastisk fart, sjåføren heiv sæ etter, og igjen va det blitt demonstrert
at det va mulig at både bil og bensin va stjælt!
Og det siste dem såg va en sammenkrøpen sjåfør som skula i speilan og kjørte det bilen makta vekk derfra.
Hvess det no kjem fleire historia om dettan menneske, da skal æ skaffe mæ sommar-underholdning med å
ta oppstilling i nærheita av dennan stasjon, utstyrt med kamera, lett påholden penn, og underholde dokker med enda fleire historia om campinglivets skyggesia.. førr oss andre blir det gleder.