Ikke at det klages fra denne kanten...
I ulvehiet e det passe varmt, det e lunt, det e en god plass å trekke sæ tellbake fra
vind og vær, og fra verden sånn generellt når man føle førr det.
Det e vel ikke nåkka å legge skjul på at de siste dagan i ulvehiet har vært ekstra god,
og opptell flere ganga har æ undra mæ på om man kan kose sæ ihjel, førr da e det faretruanes nært..
Stille og rolig, uten stress, daga som gir overskudd, humøret e upåklagelig, og i tillegg e matlysten tellbake.
Jo, her e det godt å være.
Men det hadde vel vært greit med bittelitt godvær??
Sånn at man kunne ha tatt med sæ kjærligheta på tur??
Ja ja..
E det nåkka man ikke får gjort nå med så e det været.
Det ene øyeblikket så hagle det, så regne det, så blås det, så e det ett gløtt av blå himmel.
Æ titta opp, og snøfte.
Uten å forvente nå svar i fra den kanten, vil det si.
Dagen skal nytes uansett..
gjerne med ei perle fra gårdagen.
Livet e..
i vind og kuling, og ett ulvehi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar