Livet e av og tell ett hjertesukk

Ikke ofte, men sånn av og tell..
Ett sukk heilt nede fra hjerterota.
Så e det nye uka med venting..

Etter ei god uke med omtanke, varme og alt som e godt i verden, så e han på tur tell en anna kyst.
En kyst æ kan se i mitt indre, ett stykke av jorda æ kjenne litt til.
Så e det å vente tell det lar sæ gjøre å dra dit.
Lange daga, lange kvelda, der skype og tlf berga vett og forstand mens man vente.
Æ kjenne byen hannes, æ kjenne huset, og æ kjenne romman..
Ja, æ sutre...
Og æ vet det!

Egentlig så burde æ ha tassa rundt med det breiaste gliset som va mulig, men det e bittersøtt.
Tia strekke aldri nok tell.
Ikke sånn som man vil hvertfall.
Det e like greit at det e svart november, at det regna, at det e stille rundt øran på mæ no.
Så etter å ha sutra mæ ferdig så skal æ begynne å glede mæ igjen, trur æ hvertfall!
Det e heldigvis ikke lenge tell jul!
Ett heller merkelig utsagn tell å være mæ, og det vet æ.
Om ei stund e det nedover tell casa del Knauz, forhåpentligvis så står ho der å vente på mæ.
Og tia går fort.. takk og pris.
Livet e..
ikke så trivelig bestandig, men tell å leve med.