Du, som gir ro..

Du gir ro, og du gir styrke.

Den styrken æ treng førr å leve.

Alt ka livet kaste i fanget på mæ, det snur og vende du på. Førr så å legge det pent tilbake og si: dette klare vi!

Vi, som fant hverandre seint i livet, hvertfall seinere enn mange andre.

Alt vi har prøvd, alt vi har gjort, sjøl om det va langt fra hverandre, alt har leda frem tell ett nu.

Ett nu, som skal la oss bygge styrken til ei fremtid.

Og uten å gjøre fortia mindre verdt, uten å gjøre fortia mindre, så ser vi den som stigen vi va nødt å klatre på førr å komme på samme avsatsen.

Vi takke førr det og de som va, førr alt vi lærte på veien, og vi takke førr at avsatsen va den som va vårres.

Livet e ei reise, sies det.

Vel, æ reise lett.

Og æ reise gjerne sammen med dæ.

Du som ser, du som har himmel i blikket, du som har lyset og styrken når æ e sliten, og det e kveld.

Trygge hender, som hold mæ, trygge arma som holde mæ varm..

Alt som e godt e i dæ..

Du oppmuntre, og ser mulighetan.

Du e vakker.. du har ei vakker sjel..

Og æ takke førr at du vil la mæ gå veien sammen med dæ.

Livet e..

Å gå sammen.