Æ kommer tell å skyte det H !%/(!!& es dyret!!!!

Normalt e æ ett fredelig vesen, som sjelden gjør anna enn mygga førrtred!
Men NO!!
Det kommer tell å bli krig på Skaugum!! Øh, Skaugvoll.
Æ vurdere krigstillstanda, med ureine triks!
Og tru dokker mæ, her meine æ alvor!
Årsaken tell mitt alvorlige og dyptgåanes raseri e en rev!

Ett eksemplar av arten, med en stemmeprakt som va nesten han pavarotti verdi!
Og tru mæ, han bør klip sammen gomman tell natta, ellers e krigen ett faktum!
Hadde no enno dyret hatt vett tell å skrike bare litt, sånn idet han passerte vogna, og så la det være stille resten av natta...
Men neeeeeeeeeeiiiiiiida!
Beistet må ha tatt den store sjekken av plassen, og passa på å skrike, bjeffe og holde ett helsikas leven lengst mulig, mens han undersøkte kver einaste helsikes kvadratmeter!

Og mens klokka gikk, og æ sku prøve å sove, så skreik dyret!
Hver gang æ kjente at: No.... no glir æ inn i drømmeland, ja, akkurat!
Han tyrras måtte skrike enno litt meir!
En gang flekte æ opp ett vindu og brøla tell han, uten virkning.
Så gikk gamla ut..
Kokførrbanna!
Korr lurt det såg ut med bærrføtter i skoen og en lang jakke og ikkje så mye anna kan sikkert diskuteres.
Reven va IKKE imponert!!
Han spratt en 10-15 meter lengre opp i veien mens han såg på ei illsint blondina som vifta og kjefta, med ett meget overlegent blikk!
Og der satte han sæ ned!
Beistet!

Nesten ihjelfrossen tassa æ inn i vogna igjen, mens han pelsdotten tassa oppover veien, mens han.. jepp, skreik!
Klokka va då over 3 i natt.. og æ va mildt sagt ikke blid!
Så no bør han være over alle hauga, førr hvess ikke så tilkalle æ han jeger BomBom!
Eller en anna jeger!
Knurr!
Livet e..
 også med ei ny revekåpe om det ikke blir stilt om natta!