Kan det være så enkelt, men likevel så vanskelig?

Æ har brukt dagen.
Ikke bare tell sånne reint praktiske ting, men æ har vært på nettet og leita.
Søkt, sjekka, kryss-sjekka, og googla.

Og æ helle mer og mer over tell at æ har funne ut ka som feila.
God gammeldags pannikkangst.
Kanskje e det gamle ting som ligg og syde langt nede, ting æ har nekta å la flyte opp.
Himmelen skal vite at der e nok å ta av...
Og det fins lokk som sitt godt skrudd fast, på krukke som e merka med alt fra gamle til nye sorga.
Bekymringskrukka har vært temmelig full tell tider.

No e jo vi kvinnfolk skrudd sammen sånn at den krukka e vel full hos de fleste, hvertfall tell tider.
Æ e intet unntak.
Likevel, om så va at det rett og slett e panikkangst som plage mæ, så har man hvertfall nåkka å ta tak i..
Æ e ikke direkte plaga av angst, ei heller panikk førr situasjona, men bekymringan har stått i kø i perioda,
da e det vel ikke så rart om ting kommer til overflata når det roe sæ litt ned sånn sett.

No leste æ på nettet at de aller fleste nekta førr at det va en sånn ting som plaga dem, særlig sia det visstnok skal være delvis skammelig å ha ett problem som ikke e direkte fysisk.
tell det e det bare en ting å si: Bullshit!
Vi e alle bare menneska, styrt av tanka og følelsa.
Og æ e da langtfra nåkka maskin, eller har ett perfekt og bekymringsfritt liv!
No e det sikkert nån som skriv under på at æ ikke e helt a4, eller rett skrudd sammen, men det kan æ leve med.
Det som undre mæ e at en sånn ting ikke blir foreslått av legan, når de ikke finn nåkka fysisk galt?
Kofførr må æ google nåkka sånt, og lese mæ tell ka som kan være problemet?
Kanskje vil de ikke tråkke pasientan på tærne, kanskje e de litt feig.. æ vet ikke.
Alt æ vet e at æ e tøff nok i trynet tell å si at det kan være så enkelt.
Men likevel så vanskelig.
Æ førr min del vil heller ha panikkangst enn hjertefeil!

Æ velge å gå tell legen med min teori, så får heller andre meine at det e nå alvorlig galt med mæ.

Livet e..
også gamle sorga.