Tunnelskrekk og amatørpilota

Tja... sia æ har delt diverse andre småhistoria om ferien i fjor så kan æ vel fortsette litt mer?

Historia fortsette vel med turen fra Skibotn.
No hadde æ bestemt at vi sku ta turen rundt Senja, sia æ syns svenskan burde få se øya.
Og siden æ tross alt kjenne veian best oppi der, og har sett det meste før, ja da sku æ være sjåfør.
Æ bare nevne i førrbifarta at æ HATE å kjøre med nåkka bak bilen, og har i alle år nekta å kjøre med henger.
Vel, vi hadde jo slottet (camplet-en) med oss, med båten oppå den, så det va bare å bite i det sure eplet.

Vi fresa avgårde, stoppa og åt grilla tørrfisk på senjakroa, og satte så kurs mot yttersia av Senja.
Alt vel... så langt.
Ungen va kraftig imponert over norske fjell og oia sæ over fjordan og naturen.
Så kom vi tell tunnelan...

Første skriket va som følger: du skal vel ikke kjøre inn her???
Andre skriket: Det e jo mørkt!!!
Tredje skriket : det e smalt!
Og fjerde: E DU GALEN??? TRAILERA HER INNE??


Øh.... det gikk bra..

Neste tunnel: NEIIIIII; enno flere tunnella??

Øh... ja? Du e i Norge no...

Æ trur ikke blodtrykket va nede på normalen førr vi va i Mefjordvær..
Da måtte alle ut og få luft.
Og æ flira...
Ikke greit når man e vant med svensk E4.

Ersfjordstranda va populær, såpass at ungen bebuda at ho sku tellbake dit.
Stort sett så va hele Senja populær, så ho sku definitivt tellbake.
Ja, da blir det vel sånn da..
Vi rakk pizza på jokern, og fresa videre nedover.

Ungen e en sånn som ser.
Natur og omgivelsa gjør intrykk på ho.
Så på fergeturen så fikk æ passet mitt påskreven:
Altså Eva, du kan ikke komme å fortelle at ikke dette e vakkert!!!
Fjell og vatn??
Ungen har jo rett, og æ skjemtes faktisk litt, det e jo vakkert!
Man e litt heimeblind, og litt førr godt vant trur æ.

Vi kom oss tell Bodø.
Og en av de tingan vi sku gjøre va en tur i flysimulatorn, tenkte så æ.
Den e borte.
Så vi endte opp med å sku fly sjøl, i den nye simulatoren.
Ungen og æ i ett fly, vakkergubben og dattra mi i ett anna.


Man skal altså være pilota sjøl..
Å herrefred...
Takk og lov førr at man får hjelp!
Vi kom oss opp i lufta, æ hadde en take-off som va ganske på grensa, men opp kom vi..
Og ungen va hvit i ansiktet..
Førr etter ei stund så va det ho som tok over spakan.
Ungen kommer tell å bli pilot!
Ho fiksa biffen, og siden ho sku lande så regna æ med at det kom tell å gå bra.
Æ lena mæ bak og hørte på nødskrikan fra cockpiten ved siden av, der det visstnok endte med totalhavari, og ett fly mindre her i verden.

Ungen hadde nesten stålkontroll.
Rett linje, litt humpa her og der, nån litt ureglementerte svinga, MEN  vi holdt oss på flystripa!
Ikke dårlig av en 9-åring!

Førr å si det sånn, en vellykka opplevelse.
Førr oss to iallefall.

Ungen har etter Norge-turen gitt klar beskjed om at ho skal tellbake, særlig siden ho kan erte pappsen med tunnellskrekken.
Kanskje æ sku la han kjøre sjøl då??

Livet e.. smale veia og hull i fjellan!