Joyful!!
Æ like det ordet.
Kort og konsist, men treffanes.
"Gledesfylt" blir en litt større munnfull liksom..
Og sånn e dagan mine no.
Joyful!
Og helga har vært særlig sånn, med besøk av ho mamma, og ikke minst gospelkonserten i går i Finnsnes kirke.
Min mildt sagt schizofrene musikksmak inkludere nemlig gospelmusikk, æ har glede av å høre på det av og tel.
Konserten i går va så fylt med glede, litt alvor, jada, men mest glede.
Og ett gospelkor som kose sæ e en fryd å høre på.
Enkelte solista va så god at æ fikk gåsehud over hele kroppen, dirigenten, han Jardar Johansen hoppa og spratt rundt og virkelig kosa sæ, hele koret bare spruta av glede og livslyst!
Og ved sia av mæ satt ho mamma og va salig..
Ho kosa sæ like mye.
Æ e så gla førr at vi fikk dele den opplevelsen æ og ho, at det førr en gangs skyld klaffa med alt.
No e ho kjørt heim, men det siste ho prata om idet ho for, ja, det va konserten.
Ho har brukt helga tell å bare være litt mamma og bestemor, ho har ikke fått gjøre nåkka anna enn det.
Vi har lagt litt slagplana førr sommern og høsten, det blir nån tura nedover tell forstranda ja.
Og æ skal på fjære-tur...
Ikke aleina bestandig, det fins nån som får være med i år..
I dag har æ en sånn følelse i magen, den som egentlig ligg og ulme, den e litt plagsom faktisk, men på en god måte.
Den man kjenne som fylle alt, og når man kjenne på den så må man bare dra på smilebåndet, humøret stig himmelhøgt, og det e som å slå på lyset i ett mørkt rom.
Så blir man opptatt av nåkka anna ett øyeblikk, og det dempes tell ulming igjen.
Tenk å kunne ha holdt nåkka sånt i handa?
Kupla hendern og fått holde en sånn forventnings-glede-følelse i handa?
Heldigvis e det umulig, enkelte ting e førr stort førr å holde i handa.
Og det e ikke alt man skal holde i handa, æ trur litt av magien blir borte da.
Æ kjenne strengan blir sterkere "heimover" førr hver dag, og nye strenga feste sæ, enkelte gamle strenga har blitt kraftig forsterka også.
Og det e godt..
Kanskje va røttern kraftigere enn æ trudde, siden æ havne hjemme i saltstraumen igjen.
Det e mye av den gleden som ulme kjenne æ.
Og æ glede mæ over at ting ramle på plass førr de æ e glad i, at æ ane korr bra ting blir førr "mine".
Og hvis ikke jorda går under så kan æ ta ett fly sørover med jevne mellomrom, æ har nåkka familie æ må besøke.. :)
Og æ ser fram tell å få besøk sørfra.. de kommer nok på besøk når de vel og vakkert e kommet sæ inn i nytt hus og ting har roa sæ.
Salighet... nei, det stemme ikke helt.
Det må bli "joyful" :)
Det e så mye lys inni mæ i dag at æ blir ikke overraska om det begynne å lyse ut øyan mine,
det boble og ulme.
I dag blir det en tur i en granskog før jobb, i dag får æ se huldra.
Ho e garantert "joyful" ho også..
i dag dansa både ho og alvan.
Bevis at ho ikke gjør det, så skal æ tru det..
Og bevis at æ ikke får se ho, så skal æ tru det...
Mandagan e fortsatt goe daga..
Dæm e "joyful" :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar