Verdsett livet, ikke bare på torsdag

Det å sette pris på det man har har lett førr å bli litt glømt i hverdagan.
Og skal vi skjære heilt inn te beinet, så e det viktigste livet.
Ei god venninna av mæ har fått kreft, og æ snakka med ho i dag.
No e det ei stund sia ho fikk diagnosen, og ho har vært igjønna nån runda med cellegift og stråling, operasjona og skjit.
I dag snakka vi bare sånn kort, men det va godt uansett.
En kort og grei samtale som ikke sleit ho ut.
Som ho sa, når ho va sliten og sjuk, så va det greit å få ei melding som viste at man brydde sæ, gjerna med litt humor så ho fikk nåkka å flire av oppi elendigheta.

Ho har humor sjøl så det hold, og det har holdt ho oppe.
Æ krysse fingran, har ei klokketro på at ho blir frisk, og håpa ho får mange meldinga med teite vitsa.
Æ skal hvertfall sende nån tell ho ja. :)

Det e så mange måta å verdsette livet sitt, nån måle det som koste penga, nån måle opp mot ka naboen har...
Mi erfaring e at man kan ikke sette en pris på å leve, man kan ikke kjøpe sæ ett liv med verdi.
Den dagen man klare å innse akkurat den biten har man fått ett liv med verdi, helt gratis.

Det e garantert mange som kan kjenne igjen akkurat den påstanden min, det e nok nån som ikke skjønne ka æ prata om.
Ka skal du med dyre ting når livet heng i en tråd?
Ka skal du med ett digert hus når alt du gjør e å jobbe førr å betale førr det?
Man ser ikke mye tell de dyre tingan eller huset eller jobben når man ligg på isolat på ei kreftavdeling hvertfall..
Æ har mista nær familie av kreft, æ har sett på nært hold ka det gjør med den som e sjuk, og æ har sett at de nærmeste sakte fikk opp øyan førr ka som va virkelig verdt nåkka i livet.
Ting e bare ting.. det e dødt.
Sett heller pris på livet, vi vet ikke ka morradagen bringe.

Æ vet å verdsette det æ har, og ikke en eneste ting av det æ virkelig e gla i har æ kjøpt.
Førr det kan ikke kjøpes.
Man kan ikke kjøpe gleden over å se sola gå ned, fryden over å kunne lukke opp øyan om morran og se de man e gla i, man kan ikke betale førr gleden over å ha nån å være gla i.
Den biten av livet e udiskutabel.
Og det e der mye av verdien ligg.

I dag har æ gjort nåkka fornuftig, æ har fortalt ho korr gla æ e i ho, og det kosta ingenting.
Men verdien har økt på livet, igjen.

Det e ikke en selvfølge å leve..
Men man kan leve godt, om man verdsette det livet man har.