de tause tåran

De mest bitre tåran e de som e taus..
De som man ikke klare å stoppe, uansett ka man gjør..
Den beskjeden som vi alle frykta og ikke ville ha kom likevel.
En ung mann e borte, og det e ikke nåkka vi kan gjøre med det.
Det føles faktisk litt som en hån at sola e oppe i dag, og at himmeln e blå.
I dag av alle daga så burde det ha vært overskya og silregn..

På tross av at vi alle visste at sjansen va minimal så va vi mange som håpa, ba og ønska om ett lite mirakel, sjøl om de fleste vel ante at det va fåfengt.
Det e veldig mange som har en vond dag i dag, mest av alt familien og de nærmeste.
Et menneske som har spredd så mye glede rundt sæ kan ikke bli borte uten at det blir store reaksjona, det e bare ikke mulig.

Henrik, vi rakk ikke den festen vi sku ha ilag..
Og vi rakk ikke all den gærnskapen vi snakka om vi sku gjør ilag så snart vi fikk en sjanse.
I dag e æ bare takknemlig for at æ fikk kjenne dæ, at du har vært endel av livet mitt, sjøl om det ikke va så mye de siste åran.
På grunn av en manns galskap så va det mye som ikke blei gjort i tide, dessverre.
Æ tenke på familien din, på korrdan dagan vil bli, på alle som har det vondt no.
Og æ ønska at æ kunne ha letta på endel av det de må bære på no, og vet at det e umulig.
I dag e det bare de tause tåran som snakke.
Hvil i fred.
Vi glemme dæ ikke.