Ut på havet igjen..

Æ må ut på havet igjen.. på en måte.
Legge ut fra land og se at det blir gradvis dypere under båten, det blir mørkere og mørkere under, tell det e nærmest blåsvart.
Æ må høre at vannet klukke mot båtsia, høre lydan av havet mot ett skall mellom mæ og det våte.
Æ føle førr å høre lyden av ei sena mot rekka, og se at ongla  og sluka og sei-skjeie fær nedover i vannet, førr å bli borte nedi vannet.
Sitte og dra i senna, førr å kjenne at nåkka har bitt på.
Det e lenge sia... altførr lenge sia.
Mat-auk.

Det e en form førr mat-auk som gjer fred og ro, helt tell det bit på.
Da hale man opp, like spent hver gang på ka det e som sett fast på sluken.
Og når man da drar inn te land med litt fangst så e det en god følelse, man vet at morradagens middag e i boks, hvis man da ikke bærre hiv fangsten i en kasserolle eller på panna når man kommer hjem.
Det e ikke så veldig mye æ vet om som e bedre enn blodfersk fisk rett fra havet, uansett om man steike eller koke den.
Æ kan enda huske smaken av de nystekte fiskekaken æ fikk hos ho bestemor en sommarkveld...
Æ hadde fiska ett par tima, og fått endel fisk.
Ho tok fangsten med sæ hjem, og æ blei væranes førr å se om æ fik nån pinna tell..
Og da æ kom ruslanes heim etter en time, eller vel det, så fikk æ servert nystekte fiskekake, på nystekte brød.

Den dag i dag kan æ kjenne smaken, det va himmel i hver munnfull.
Ansiktet på ho bestemor, så smilanes og fornøyd med å få fisk nok tel å banke ihop tell fiskemat huska æ veldig godt.
I godværet va det aldri ett ork å fiske, særlig når det blei sei, eller torsk..
Ho laga middag av det vi drog opp, og litt havna i frysern.
Sommarkveldan i den tia gikk ofte med tell å stå på bergan med stanga, og som regel blei det litt fisk.
Og det som va aller best va når ho laga plukkfisk.. eller grateng.
det e ett utrykk som hete at kjøtt e kjøtt, fisk e mat, av og tell e æ veldig enig i det.

No har vi akkurat vært og spist fisk hos familien, filet i form, med løk i ymse varianta, og med en egen form førr saus/marinade.
En rett vi har laga før, men som resten av familien fikk smake førr første gang.
Og som han sa, " e det her virkelig vanlige seifilet?"
Det e så mye godt man kan lage, hvis man bare tørr å prøve nåkka nytt.
Æ har fått kosa mæ hos familien, og i morra blir det å dra ut i båt antagelig..
Æ skal ut på det havet æ ser hver dag no, og æ glede mæ.

Kanskje e man så heldig at det blir nystekte fiskekake i morra..
men det vet man ikke før man kommer på land.
Vi får se ka han gammelfar bestemme sæ førr i morra.
Men det gledes..