Etter ett par dag som har vært litt utenom det vanlige så e det nok den æ lande på.
Det ordna sæ nok.
Ett solid anfall med brystsmerta på torsdag fikk mæ tell å tvile litt,
men no e æ der, det ordna sæ nok.
Korøvelsen igår va ikke det greieste, lite pust og enno trykk i bryste, men det gikk.
Og i dag, en samtale med ei lita snuppa om det å prioritere sæ sjøl litt va litt tell mæ sjøl også.
De fleste bekymringan blir det ingenting av.
Lett å si, ikke så lett å tru bestandig.
Så da e det å repetere historia om jekken førr sæ sjøl, og førr andre.
Den historia skal æ ta en anna gang trur æ.
Akkurat no så ser æ litt sånn lysegrått på probleman,
men æ fikk nok servert jekken sjøl de her dagan.
Nåkka si mæ at det ordna sæ nok, om man har trua.
Æ stålsette mæ førr det som kommer, takke førr de æ har rundt mæ, og
minne mæ sjøl på at der det fins skygge må det fins lys.
Elefanten som satt på brystet mitt har heldigvis gått hjem.
No e det å bruke litt tid på å skaffe nån nota,
og psyke sæ litt opp.
Det ordna sæ nok..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar