Det blei en date på mæ.
En date med tre damer.
Æ velge å se det sånn.
Nån tima med selskap av tre sterke damer, tre sterke damer som har styrke nok tell å innrømme at
vi e ikke meir enn menneska.
Vi e ikke verdensmester i nåkka anna enn å være oss sjøl.
Fire liv rundt ett kjøkkenbord, fire forskjellige individa, likevel med store fellestrekk.
Forskjellige personligheta som på en snurrig måte hadde veldig mye felles.
Damer med bein i nesen og stål i ryggen.
Men også varme, omsorg, glede, mjuk kjerne..
Mine tima ilag med disse damene va rein glede.
Glede over å få lov å ha dem i livet mitt.
Og under det hele så låg en undertone av den sorgen som va grunn tell at vi møttes.
Molltonan som måtte være der.
No skal det ikke legges skjul på at vi flira mye.
Vi streifa innom så mange emna at det gikk opp førr mæ at her va det mye
meir felles enn æ ante.
Felles interressa, felles opplevelsa, felles syn på utrulig mye.
Og veldig mange felles verdia.
Sånn blir det ikke mye disharmonia av.
Innøving av en sang va det som va grunn tell at vi sku møtes.
Og med ett menneske som strekke sine musikalske ferdigheta langt ilag med oss,
så måtte det bli bra.
Det blir bra.
Så bra at æ faktisk trur æ klare å stå løpet ut på torsdagen.
Man klare det man må, men alt e så mye lettere med ei vennlig hand i ryggen, handa tell en venn eller to.
Takknemligheta mi e stor.
Og det ane mæ at kvelden igår kan føre tell flere kvelda, der man kan hente litt styrke og glede
ut av hverandre.
Æ ser frem tell en anna kveld med damene..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar