Ei verdig avslutning

Lufta gikk ut av ballongen i går kveld.
Men det holdt så lenge det trengtes.
Begravelsen blei ei verdig avslutning førr en kjær onkel.
Og stemmen holdt.
Bare det va ett mirakel.

Eg ser, av han Bjørn Eidsvåg.
Det e en sterk tekst på en vakker sang.
Måten presten brukte den teksten som en del av talen blei en fin måte å
bli minna på om at vi e bare menneska.
Og aldri e vi mer menneske enn når vi streva.

Det skal ikke legges skjul på at det e lenge siden æ har hatt meir klump i halsen
når æ sang, men med litt moralsk støtte av to goe venna, mer moralsk støtte fra ho som va der førr mæ,
ja, da gikk det bra.
En familie, venna, naboa, det va mange tell stede.
Likevel, sangen fikk være en hyllest tell han vi har mista, særlig siden det va en sang som han va særlig gla i.
Det blei rett..

I dag går vi litt i vakuum, det e mange tanka som skal på plass.
Det endelige e blitt så veldig endelig.
No må vi gå stegan sjøl, grine tåran sjøl, leve livet vårres sjøl.
Livet e.. også i dag.