Våryr?

Det e ikke godt å vite om man e våryr, eller bærre har ett snev av galskap..
Hos mæ så slår det ut sånn ymse..
Mine nærmaste vil garantert kalle det galskap!
Æ førr min del velge å tellnærme mæ tilstanden med lett klumpat eleganse, og kalle det førr å være litt våryr.
Muligens e det en kombinasjon av samtlige nordnorske diagnosa og galskap, men du verden så mye bedre det høres ut når man si at man e våryr..

Dennan makkflua e på tur å våkne.
Litt sol, nån få røde grader ute, og æ summe.
Nåkka dorskt og grovt i målet, men dog.
The beast is awakening..

Det handle om å få hvert øyeblikk tell å telle.
Tell og med de som hverken e full av fart eller futt.
Det vil bli ei stri uke uansett korrdan æ gjør det, ei som har alle aspektan.
Alt æ håpe på e at det ikke kommer fleire anfall med bryst-vondt, ikke før neste helg har meldt sin ankomst hvertfall.
Den store galskapen skal få ligge og dorme litt tell denne uka e over trur æ.

Men når man kjenne blodet blir pumpa rundt i kroppen, når det e lettar å smile enn å henge med geipen på valk 4, da må det ha nåkka med våren å gjøre.
Kanskje e det på tide å stikke opp hodet fra jorda og skremme omgivelsan litt?
Muligens finn dokker på en glup diagnose på det her,
men i mi bok får det stå under "våryr" ei stund tell.