Livet flekke tenner

Æ har en råtten dag.
Humøret e på det desiderte nullpunktet, akkurat no.
Æ e lei, sur, grinat, muglat, nerimella og gjennomført uttaførr.
Takk og pris at æ ikke har sånne daga ofte, førr æ like dem dårlig!
Ute yre det.
Skyan heng nede på nesen, sånn heilt der nede, det e vått og kaldt og surt ute, akkurat sånn at om man stikk nesen ut, så blir man gjennomvåt på ett blunk.
Det e bortimot vindstille, og sjøen ligg rolig.
Normalt sett så e det ikke ofte æ pistra og surke, men i dag e det en sånn sutredag.
Formen e egentlig ikke den aller verste, sånn egentlig.
Æ kjenne stadig at æ har ei blodpumpe, så det kan æ ikke klage på.
At ho ikke virke helt som ho skal bestandig får æ vel bare lære mæ å leve med.

Mest sannsynlig så e vel humøret litt nede etter at æ va nødt tell å erkjenne at æ ikke e 18 lengre, og ikke kan jobbe ubegrensa lengre uten å merke det.
Det passe mæ dårlig!
Ja, æ sutre... æ syt!
Jada, det e de som har det verre enn mæ, som e sykere, fattigar, har mindre, og alt det der.
Men førr en gangs skyld så syns æ at det e litt godt å få ut nåkka av gjørma, uten at æ blir ett mindre og dårligar menneske av det.
Om nån tima så har sikkert ting snudd sæ, men akkurat no, presis akkurat no, så e æ ikke på topp.
Så det så..
Dessuten så syns æ inventaret i kroppen kan oppføre sæ skikkelig.

Ja ja, vi får håp det bli likar i morra.
Da e det heldigvis jobb, og ei travel helg som starte.
Æ vart ikke laga førr å sitte på stas, det e bra sikkert.