Sommerperlan

Æ sette mæ ofte i døra og titte ut.
Det har æ gjort i dag også..
Og æ trer perla.
Sommerperla på livstråden.
Perlan som æ kan se tellbake på når det blir vinter og hustrig ute.
Det trilla ei ekstra stor og fin i fanget på mæ i dag.
Ei stund med stille hav, småfuglan som hadde konsert i trærne her, og blomster som vokse opp i gresset på pur trass.
Lyden av en motorsykkel oppe på veien, og en båt som dro ut på havet.
Det suse oppe i fjellet, og de skyan som e i dag, de e høgt oppe.
Det e ikke så mye sol, men det e fin temperatur..

Også denne sommern har æ fått høre barnelatter, en sånn som trilla som, akkurat, perla..
Ikke hver dag e like fin, men alle daga kan vise fram ka livet egentlig dreie sæ om.
Små øyeblikk, små ting, små gleda..
Gleden over å mestre en ny ting, gleden over en sommerfuggel som velge å sette sæ på en stein her ute..
Småfuglan som ikke har vett å være redd mæ, men plassere sæ på det lille gjerdet her,
mens de kvitre alt de klare.

Æ vet at det kan høres litt banalt ut, men faktisk så e det så enkelt å få en god dag.
Har man ikke nån forventninga tell nåkka, så blir man aldri skuffa.
Å ta øyeblikkan som dem kommer, å leve i nuet e faktisk ikke så dumt av og tell.
Så kan man hente sæ inn da, samle litt krefter tell seinere når hverdagen kverne, og planlegging
e nåkka man e nødt å forholde sæ tell.
Morraperla i dag e av den store runde typen, den med mye glans.
Ei sånn som varme lenge..