Det gikk opp førr mæ at vi e i siste helga i juli..
Snart e det august, seinsommarn skal få ta over ei stund.
I morres va det sol, varmt, og heilt nydelig, iløpet av dagen på jobb så skya det over.
Jaja, vi fikk no ett par øyeblikk med sommar i dag også.
Såfremt at man ikke blunka akkurat da.
Favorittblomsten min står i fullt flor her nede på kanten av berget ser æ..
Mjødurten.
Og i dag skal æ ut og begrave nesen i blomstern, kjenne den spesielle lukta den har, og se på de bittesmå blomstern den har.
Små, men mange..
Den pynte sæ med det gulhvite sløret sitt, og e sørgelig lite verdsatt.
Likevel, den e overalt, og kommer tilbake hvert eineste år, trofast og stødig.
Æ vente hele sommern på den.
Uttaførr her hoppe en småfuggel stadig rundt, like lite redd mæ som før om dagan, en spurv med
mer mot enn vett antagelig.
Kanskje det e små gleda, men i ett hektisk liv så e det sånne småting som senke skuldran mine igjen.
Ett møte i dag med ei godjenta, en godklem, ett øyeblikk med ektefølt glede, sånne ting e gull verdt.
Det e ikke så varmt ute at det gjør nå, men æ e takknemlig førr hver eneste plussgrad.
Jo, en søndag i slutten av juli kan være veldig fin, sjøl om sola bei borte bak skyan.
Rylliken nikke og e enig..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar